Kampen mot atomvåpnene fortsetter!

"Opp med humøret - Ned med militæret"

Ulla Røder i brev fra fengslet i Skotland, august 1999

Les om tre modige kvinners

IKKEVOLDS-AKSJON MOT "TRIDENT"

STORBRITANNIAS ATOM-UBÅTER

 

Våpenkappløpet er ikke over

’’Våpenkappløpet er ikke over. Storbritannia eskalerer sin kjernefysiske slagkraft og USA bruker trillioner av dollar på å utvikle mikrobomber og "Star Wars"-systemer. I tillegg er det nå flere land i verden som har atomvåpen.’’

Angie Zelter fra "Trident Ploughshares 2000"-gruppa til avisa The Guardian 26. august 98.


Fra LINK 4/1998:

Støtt kampen mot Storbritannias nye Trident ubåt!

19. september sjøsettes Storbritannias 4. Trident atomubåt -’’HMS Vengeance’’ i Faslane, Skotland. Den begivenheten vil - dersom den blir gjennomført - gi vår nærmeste geografiske atomvåpen-allierte tre ganger så stor atomslagstyrke som hva landet hadde under den kalde krigen!

Protester, aksjoner og seriøse forhandlinger med den britiske regjeringen pågår. Hvor er den norske fredsbevegelsen? Mens det har vært store oppslag i verdenspressen om kampanjen mot Storbritannias nye atomopprustning, har det med få unntak vært ganske så stille om saken i norske massemedia, inkl. NRK. Man kan nesten mistenke at norske reportere - ubevisst eller ved (selv)pålagt sensur- velger bort nyheter som angår vår nærmeste atom- NATO-allierte, som så arrogant går imot Haag-domstolens avgjørelse av 8. juli 1996. Da ble atomvåpnene kjent i strid med folkeretten, og dommerne påla samtlige atommakter rettslig plikt til å forhandle for å bli kvitt våpnene.

19. september er datoen Storbritannia foreløbig har satt for sjøsetting av sin 4. atomvåpenbestykkete atomubåt av typen "Trident". Helt siden det ble kjent, har fredsforkjempere fra hele verden, i samarbeid med den britiske fredsbevegelsen, arbeidet febrilsk for å forsøke å få regjeringen til å ombestemme seg.

Det de foreløbig har oppnådd, er et halvhjertet løfte fra den britiske regjering om at den nye atomubåten "bare" vil bestykkes med halvparten så mange atomstridshoder som opprinnelige bestemt, dvs. 48 istedenfor 96. Men det betyr bare at ubåten vil være i stand til å skyte ut tilsvarende 1152 Hiroshimabomber - istedenfor 2304! Sammen med de tre Trident ubåtene som allerede lurer under overflaten, vil "HMS Vengeance" likevel gi Storbritannia en tre ganger så stor atomstyrke som det de hadde under den kalde krigen!



Når regjeringene selv verken vil ruste ned eller tar hensyn til noe så alvorlig som uttalelser fra den Internasjonale Domstolen i Haag, må folk ta saken i egne hender.

"Inspeksjon" i NATOs
hovedkvarter i Brussel

Allerede i april i år samlet folk seg uten-for ubåtbasen i Faslane ved Glasgow (der britiske fredsforkjempere har hatt en fredsleir helt siden 1982!) for å legge opp en strategi mot ny britisk opprustning av atomvåpen. Og siden har det gått slag i slag, med brev til den britiske regjering - og aksjoner av forskjellig art..

10. juli tok f.eks. ni "krigsforbryterinspektører" seg inn i NATOs hovedkvarter i Brussel (noen av dem klatret helt enkelt inn gjennom et åpent vindu!), der de vandret omkring med intervjublokker og stilte de ansatte spørsmål som "Hvor lange har du arbeidet for NATO?", "Har NATO informert deg om Nürberngprinsippene?" osv. Mange svarte helt intetanende på spørsmålene, men det varte ikke lenge før noen tilkalte politiet som arresterte "inspektørene".

To dager senere samlet tredve fredsaktivister seg utenfor NATOs hovedinngang, der de ble møtt av et solid politioppbud, som imidlertid ikke foretok seg noe, ettersom alt - naturligvis - gikk fredelig for seg.

Gikk 1000 km fra Brussel til Faslane

Aktivistene, som kom fra Belgia, Canada, England, Finland, Frankrike, India, Holland, Skotland, Ukraina og USA, holdt hverandre i hendene i en seremoni for å markere slutten på en ti dagers internasjonal fredsleir de hadde hatt i nærheten, - og begynnelsen på en 1000 km lange fredsmarsj til Faslane.

Vel fremme, har bl.a. medlemmer av "Trident Plogskjær 2000" (TP 2000) utført flere ikke-voldsaksjoner mot den nye Trident-ubåten, noe som har vakt stor oppmerksomhet i såvel britisk som utenlandsk presse, ikke minst pga. de vågale forsøkene på å bryte seg inn i basen og svømme ut til ubåten - i beste Greenpeace-stil.

Tre svenske prester arrestert

"TP 2000" er en internasjonal kristen gruppe som av samvittighetsgrunner anvender seg av ikkevold og sivil ulydighet for å "smi våpnene om til plogjern" , noe de er særlig kjent for i bl.a. USA og Sverige, der mange av dens medlemmer har sonet tildels lange fengselsstraffer.

Blant de over hundre fredsforskjempere som ble arrestert i forbindelse med Trident-aksjonene nå i høst, var f.eks. tre prester fra den svenske kirken, etter at de hadde forsøkte å ta seg inn på basen og ut til Trident utbåten for å "avruste" den.

Sammen mot atomvåpentrusselen

Etter avslutningen av den kalde krigen gikk noe av futten ut av fredsbevegelsen. I dag er den atter på full fart forover.

- Nå slår den internasjonale fredsbevegelsen, miljøbevegelsen og mange andre grupper seg sammen, og mange nye mennesker som innser alvoret i situasjonen slutter seg til, sa Angie Zelter til den britiske avisa "The Guardian" før hun også ble arrestert i høst. Og forsamlingen i Faslane illustrerer dette:

Her er kvinner både fra Greenham Common og det britiske forsvarsministeriet, kommuneansatte og miljøforkjempere, kristne prester, buddistiske munker og kvekere, 80 år gamle damer fra Edinburg og 16 år gamle tenåringer og til og med folk i rullestol foruten 120 ulike aktivister fra 12 europeiske land.

Forpliktende underskrift

Ikkevold bygger på dialog, åpenhet og kommunikasjon. Ingen foretar seg noe uten å underettet motparten. Forsvarsdepartementet har til og med fått en video og en liste med alle navnene på gruppa i tillegg til et skriv som redegjør både for gruppas intensjoner og planer.

97 av dem har undertegnet et løfte om ikke å bære våpen eller gripe til fysisk eller verbal vold, ikke å skjule sin identitet eller løpe fra myndighetene eller utføre totalt hemmelige aksjoner."

"Vi kjemper mot et meget voldelig system, men de skal vite at vi ikke tyr til vold", sier en av deltakerne til The Guardian.

For mer informasjon om "Trident-Plogskjær 2000":

E-mail: tp2000gn.apc.org

http://www.motherearth.org

og/eller

http://www.gn.apc.org/tp2000


1996: Frikjent for å hindre folkemord

I 1996 brøt Angie Zelter og fire andre medlemmer av "Trident Plogskjærgruppe 2000" seg inn på en statlig britisk våpenfabrikk og ødela et Hawk militærfly som skulle eksporteres til Indonesia. Skaden ble beregnet til vel 15 millioner kroner.

Brakt for retten i Liverpool ble de likevel frifunnet av en jury som gikk med på argumentet om at de handlet for å hindre en større forbrytelse, nemlig folkemord.

I august 1998 var Angie en av 110 ikkevolds-aktivister som ble arrestert etter en ny "Plogskjær-aksjon", denne gang mot de britiske atom-ubåtene TRIDENT som har base i Faslane i Skotland. august (1998), var også Angie.

Fra sin celle i Cornton Vale kvinnefengsel da uttalte hun i et intervju at "Det er medlemmer av den britiske regjering som skulle ha sittet her. De bryter internasjonale lover gjennom å utvikle og utplassere førsteslags atomvåpensystemer."

Nå sitter Angie nok en gang i fengsel, denne gang etter en ny aksjon sammen med blant annet danske Ulla Røder, medlem av Nordiske Kvinners Fredsnettverk.


1999: Venter på ny rettssak i september

Ulla Røder (44), Ellen Moxley (65) og Angie Zelter (58) ble 9. juni 1999 arrestert og fengslet i Skotland etter en ikkevolds-aksjon mot TRIDENTs laboratorium "Maytime". Her følger en beskrivelse av aksjonen:

Vi dro ut som planlagt kl. 19.00. Og på tross av noen minutter med tilbakeholdt åndedrett på grunn av motorstopp nådde vi ut til "Maytime" - det store flytende laboratoriekomplekset som tester Trident-ubåtenes signaler slik at de ikke kan oppdages. Vi vet nå at kinesernes forsvarssystem kan tyde Trident-ubåtenes signaler og bevegelser, derfor er "Maytime"-laboratoriet viktigere enn noensinne.

Vi hadde med verktøy som kunne åpne selv de kraftigste låser, men heldigvis fikk vi overhodet ikke bruk for disse redskapene. Ett av vinduene til laboratoriet var lett å åpne, og lynhurtig kravlet Angie gjennom vinduet.

Helen Stevens hadde laget et vakkert banner som viste en masse fargeglade mennesker som skubbet en stor, sort ubåt ut i solskinnet. Teksten sa: "BRING CRIME INTO LIGHT" (Få forbrytelsene fram i lyset).

To bannere som en annen affinity-gruppe, "The Hurtis", hadde laget, sa: "CONSTRUCTIVE DECONSTRUCTION (konstruktiv nedbygging) og "TP 2000 OPPOSES RESEARCH FOR GENOCIDE" (TP 2000 motsetter seg folkemordsforskning).

Så rakte Angie og Ulla en rekke forskjellige maskiner til Ellen. Ut av vinduet forsvant datamaskiner, printere, skjermer, faxer, telefoner, akustisk utstyr, reservedeler, diverse disketter, papirer og manualer. Alt gikk overbord med store plask!

Inne i laboratoriet var det et nesten ugjennomtrengelig bur som huset en masse drev og elektronisk utstyr. Angie brukte en times tid på å klippe seg gjennom gitteret og kom seg inn på innsiden. Hun klippet over alle de elektroniske ledningene og hamret på de tre kontrollpanelene til drevet og utbåtene til de var helt ugjenkjennelige.

I mellomtiden hadde Ulla funnet et skilt som sa: "M.O.D. - NO MOORING - NO BOARDING" (Forsvarsdepartementet - Forbudt å legge til - Forbudt å gå inn). Det satt vi ved siden av hullet i gitteret.

Vi rengjorde omhyggelig laboratiet så det ikke lå noen løse deler igjen og arrangerte deretter vår erklæring til politiet - et sitat av Dag Hammarskjøld om ansvarlighet, en video og TP 2000s håndbok "TRIDENTINGIT" samt adskillige bilder av ofrene fra Hiroshima og Nagasaki, med sine uhyggelige forbrendinger og misdannelser. En god avslutning på vår rengjøring!

Etter å ha uttømt alle muligheter i laboratoriet gikk vi opp på øverste dekk for å forsøke å entre kontrollrommet. Det var beskyttet av en eller annen form for ekstra herdet plastikkrute. Vi prøvde med diamantskjærer, hammer, meisler og bor, men lykkedes bare nesteni å komme igjennom. Over kontrollrommet skar vi over en antenne, og en projektør mistet pæren og et par små skruer. (Vi hadde naturligvis skrudd av strømmen før vi begynte på alt dette!).

En stor kran fikk to hengelåser og en sterk kjede montert, samt rikelig med superlim og flytende metallmasse på de bevegelige delene, pluss møbelpolish med sand og sukker. Effektivt!

Vi begynte å bli trette, så vi organiserte en liten piknik med smørbrød, sjokolade og druer. Vårt siste anstendige måltid i frihet.

Nå var det gått tre tider siden vi startet og vi ble anropt via radioen fra våre hjelpere inne på land. Vi besluttet at vi ikke ville arresteres i en redningsbåt på vei til NEWT (en mobil platform vi tenkte vi kanskje kunne nå å inspisere), men ble enige om å være tilfreds med det helt akseptable stykket arbeid for nedrustning vi allerede hadde utført. Det var et perfekt tidspunkt å utføre dette arbeidet på, ettersom laboratoriet var stengt mellom to eksperimenter.

... Vi ga politiet en rolig og avslappet hilsen, og de var vennlige. De hadde tidligere snakket med aktivister fra TP 2000 oig hadde gode erfaringer.

Mens alle delene ble kastet ut følte Ellen at det var som om vi ble kvitt en betongskloss av undertrykkelse: TRIDENT, det frie marked, utnyttelsen av barn, hele det eskalerende krigsmaskineriet, den altomfattende volden i samfunnet, utenlandsgjelden osv.

Det var en stor slått opplevelse av frihet. At vi nå er arrestert og satt i varetekt i opptil 110 dager og må se en fremtidig rettssak i øynene (vi håper med jury) er en liten pris å betale for å ha avslørt og ødelagt en TRIDENT-relatert installasjon.

Vi sender våre hilsener og ønsker andre TP 2000 aktivister hell og lykke. Vi ser frem til å lese om deres erfaringer med å nedruste TRIDENT.

Sammen kan vi endre systemet.



22. oktober 1999: Kvinnene frikjent!

2001: Kampen mot Trident fortsetter...

 

Til forsiden
Epost: tulle.elster@peacelink.nu
http://www.peacelink.nu