Knut Vidar Paulsen:

ABM-avtalen og
atomvåpenfrie soner

 

 

Vesteuropeiske ledere frykter nå at utviklingen av et rakettforsvar utelukkende beregnet på å beskytte USA, vil utvanne den kollektive sikkerhetsgarantien, som er en hovedpilar i NATO-samarbeidet.

Oppbyggingen av et forsvarssystem mot raketter, som beskytter hele USAs territorium, krever endringer i ABM-avtalen fra 1972 som omhandler nettopp slike nasjonale forsvarssystemer. Moskva er avvisende, men dersom russerne ikke godtar en endret avtale, kan det bli aktuelt å si den opp, har USAs viseforsvarsminister Walter Slocombe antydet. Dette vil i såfall føre til en ny og resurskrevende atomopprustning.

ABM-avtalen ble nylig berørt i samtaler mellom utenriksminister Knut Vollebæk og hans amerikanske kollega Madeleine Albright i Oslo. Fungerende pressetalsmann i Utenriksdepartementet, Tormod C. Endresen, sier til Aftenposten den 7. november d.å. at Norge ser det som viktig at USA handler i tråd med inngåtte avtaler. Vollebæk skal ha oppfordret amerikanerne til å søke en forhandlingsløsning, framfor ensidig å trekke seg fra
ABM-avtalen

Etter hva Den norske Fredskomité forstår, deler Norge den bekymring som blant andre Tysklands utenriksminister Joschka Fischer ga utrykk for i USA i uke 44. Ifølge Washington Post sa Fischer at dersom USA fastholder planene om å bygge et nasjonalt skjold mot interkontinentale atomraketter, så vil det øke risikoen for at europeiske byer kan bli mulige bombemål. "Det er ingen tvil om at dette vil skape ulike standarder for sikkerhet i NATO-alliansen", hevdet Fischer.

Tysklands forpliktelse om ikke å bli en atommakt "var alltid basert på tilliten til at USA ville beskytte våre interesser, og at USA som den ledende atommakt ville garantere en viss orden. Nå kan denne tilliten bli svekket", i følge den tyske utenriksminister.

Denne vurdering gir ny aktualitet til vedtaket på den parlamentariske forsamlingen i OSSEs vinteren 1996 om støtte til opprettelse av atomvåpenfrie soner i Europa.

Også Storbritannias statsminister Tony Blair, skal ha sterke innvendinger mot den amerikanske tankegangen. Britisk støtte kan være avgjørende for det nye forsvarssystemets suksess, fordi nødvendige installasjoner på britisk jord må oppgraderes.

Frankrikes president Jacques Chirac gikk torsdag den 4. november til kraftig angrep på de "isolasjonistiske tendenser" i den amerikanske kongressen.

Vedtaket som hindrer amerikansk ratifisering av atomprøvestans-avtalen bekymrer vestlige ledere, som er redd for at USA er i ferd med å lukke seg inne bak stadig høyere murer.

I FNs generalforsamling fredag den 5. november fikk et russisk forslag om ikke å tillate nye rakettsystemer som kan undergrave ABM-avtalen stort flertall. EU-landene stemte enten for FN-resolusjonen eller var avholdene, som Norge.

USAs atomskjold: 100 raketter i Alaska?

Flere vellykkede tester med et bakkebastert rakettforsvar det siste året har satt fart i de amerikanske planene, og President Bill Clinton vil tidligst neste år ta stilling til forslag om å utplassere 100 raketter i Alaska, som et første skritt mot etableringen av et atomskjold.

Den norske Fredskomité fremmet før Statsminister Bondeviks besøk i Washington i oktober forslag om at Norge må påta seg oppgaven å stå som vertsland for START 4-forhandlingene, der det viktigste av alt blir å få samlet under et tak de 44 stater, som er i stand til å utvikle atomvåpen.

En slik prosess må åpne for et utsettende handlingsrom for den amerikanske president som forhindrer at USA bryter ABM-avtalen.

OSSE-forslag om atomfrie soner

Et annet aktuelt initiativ er at de atomvåpenfrie OSSE-landene i Europa på OSSE-toppmøtet i Istanbul den 18. og 19. november gjennom vedtak av et OSSE Charter velger å danne traktatfestede atomvåpenfrie soner slik den parlamentariske forsamling i OSSE anbefalte i Stockholm vinteren 1996.

Slike tillitsskapende og atomvåpenfrie soner kan bre seg videre til andre atomvåpenfrie land på den nordlige og sørlige halvkule. Det må overfor sonene avgis garantier om ikkebruk av atomvåpen og konvensjonelle våpen rettet mot landene i sonene.

Det er et krav at slike garantier i dag må gis fra atomvåpenmaktene og av de 44 terskellandene og at garantien tas med i en START 4-avtale.

Knut Vidar Paulsen
Prosjektleder i Den norske Fredskomité

 

Se også: ABOLITION 2000:

Global kampanje for å fri verden for atomvåpen

 

Til forsiden
Epost: tulle.elster@peacelink.nu
http://www.peacelink.nu