"Harald Bjørke har gjennom sin bokserie "Lys i mørket" fått med seks av de store og inspirerende budbringerne fra det tjuende århundre. Disse budbringerne kan inspirere til fredsskapende virksomhet i neste årtusen."

Professor i filosofi Arne Næss

 

LYS I MØRKET

eller

’’Budbringere fra det 20. århundre’’

 

 

Mørket som ruger dystert og knugende over oss og omkring oss, truer fundamentet i vår tro på livets krefter. Desto viktigere er det å løfte hodet og se etter lys i mørket. Lyset er der. Det gjelder å få riktig øye på det, ta imot det. Det er i slekt med det beste i oss selv!

Nelson Mandela er en av dem som det lyser av! Livstidsfangen på Robben Island klarte det «umulige», å bidra til å snu en utvikling som satt fast i apartheids uforsonlig hat.

 

Bertha von Suttner var den første kvinne som fikk Nobels fredspris. Gjennom sin påvirkning av Alfred Nobel var hun sannsynligvis den egentlige drivkraften til at denne prisen ble til. Fridtjof Nansen var en ivrig forsvarer av opprustning før og etter 1914.

Mahatma Gandhi Den lille, feige gutten Mohandas vokste til Mahatma, den store sjel som demonstrerte bruken av våpenet ikkevold i kampen mot verdens stormakt i begynnelsen av vårt århundre.

 

Martin Luther King og Coretta King demonstrerte styrken i kampmidlet ikke-vold i striden mellom svarte og hvite i USA på en måte som ingen på forhånd hadde trodd mulig.

Albert Schweitzer har vist verden at etikk egentlig er ansvar for alt som lever. Gjennom sin gjerning viser han at ordet må bli handling om det ikke skal miste sin kraft. Han appellerer til alle om å tenke selv. Om vi virkelig lærer oss å tenke over hva liv er, vil vi finne fram til ærefrykt for livet.

 

Innledning til:

LYS I MØRKET
eller
Budbringere fra det 20. århundre

Mørkets budskap strømmer imot oss døgnet rundt!
Fra radio, fra avisoverskrifter, fra TV kommer de onde budskapene fra alt det forferdelige som mennesker gjør mot andre mennesker og mot dyr og planter, mot alt det skaperverk som holder livet oppe. Vi hører om massakre av kvinner og barn, gamle og unge i Algerie, om terrorisme og myrderier i Irland, i Israel og i Araberlandene, Afghanistan, Mexico.
I neste øyeblikk rister vi på hodet over hutuer og tutsier som myrder hverandre, jager store folkegrupper på flukt. Med uforstående vantro lytter vi til beretninger om bestialsk grusomhet mot andre. Og vi forferdes over en religiøs tro som godtar og oppmuntrer myrderiene.
«Fundamentalister»! utbryter vi kanskje med forakt og avsky. Kanskje tenker vi på muslimer og glemmer at kristendommen også har en historie om kjetterforfølgelse med bål og inkvisisjon og stor intoleranse mot annerledes troende og mot mennesker med avvikende holdninger og livsmønster.
Kanskje vil vi helst ikke forbinde «Tredveårskrigen», den mellom protestanter og katolikker, med kristendommens navn? Vil vi helst glemme at grusomheten i den krigen var fullt på høyde med det som foregikk i Algerie år 1998?
Hva skal vi forresten tro om krigen i tidligere Jugoslavia og at de verste krigsforbryterne får gå fri?
Mørket som ruger dystert og knugende over oss og omkring oss, truer fundamentet i vår tro på livets krefter. Desto viktigere er det å løfte hodet og se etter lys i mørket. Lyset er der. Det gjelder å få riktig øye på det, ta imot det. Det er i slekt med det beste i oss selv!
Ser vi tilbake på hele det tjuende århundre, får vi øye på flere mennesker som det lyser fra på en spesiell måte. De er lik kraftige stjerner på himmelen. Noen av dem lyser sterkere og klarere enn andre. De appellerer til de gode krefter i oss, inspirerer til uegennyttige gjerninger, hjelper til med å spre lys og varme til andre, vekke håp som vi alle behøver.
Hvilke av disse «stjernemennesker» vi setter høyest, oppfatter som de største «fyrtårn», avhenger av egen bakgrunn og egne erfaringer. Jeg har valgt ut mine favoritter som jeg kan fortelle om:
Nelson Mandela er en av dem som det lyser av! Livstidsfangen på Robben Island klarte det «umulige», å bidra til å snu en utvikling som satt fast i apartheids uforsonlig hat. Vi utenforstående så en utvikling som gikk mot katastrofe, borgerkrig, kaos. Inn i dette kom et menneske som klarte å disiplinere seg selv, bli redskap for forsoning, for en stat med like rettigheter for alle mennesker.
Bertha von Suttner var den første kvinne som fikk Nobels fredspris. Gjennom sin påvirkning av Alfred Nobel var hun sannsynligvis den egentlige drivkraften til at denne prisen ble til. Fridtjof Nansen var en ivrig forsvarer av opprustning før og etter 1914. Han ble den sterkeste pådriver for nedrustning etter den første verdenskrig. Alle fredsorganisasjoner, hjelpeorganisasjoner kunne samles under hans ledelse i det første, hektiske og til dels uforsonlige tiår etter denne store krigens slutt.
Mahatma Gandhi. Den lille, feige gutten Mohandas vokste til Mahatma, den store sjel som demonstrerte bruken av våpenet ikkevold i kampen mot verdens stormakt i begynnelsen av vårt århundre.
Martin Luther King og Coretta King demonstrerte styrken i kampmidlet ikke-vold i striden mellom svarte og hvite i USA på en måte som ingen på forhånd hadde trodd mulig.
Albert Schweitzer har vist verden at etikk egentlig er ansvar for alt som lever. Gjennom sin gjerning viser han at ordet må bli handling om det ikke skal miste sin kraft. Han appellerer til alle om å tenke selv. Om vi virkelig lærer oss å tenke over hva liv er, vil vi finne fram til ærefrykt for livet.
Fra mitt «ståsted» er de nevnte mennesker de store veivisere eller budbringere i det tjuende århundre, de som kan tenne nytt håp og ny tro på mennesket i en meget syk verden.
Selvfølgelig kunne mange av dem som ruver mindre i historien, tas med. Jeg tenker på: Elsa Brändström (Sibirs engel), Abbé Pierre, mor Theresa, Pierre Ceresole, Kagawa, Thoreau, Nini Roll Anker, Danilo Dolci, Douglas Steere, Charles Badet med flere.
Det kunne også være en hyllest til de mange mindre kjente og ukjente som på sin måte har støttet de store tanker og tiltak for menneskets overlevelse. Men her kommer spørsmålet om å avgrense.
Grunnlaget for å velge ut ovenstående til «De STORE VEIVISERE FRA DET TJUENDE ÅRHUNDRE» er subjektivt. De er valgt ut fra mitt ståsted som humanetiker og forsøk på å tenke selvstendig, ikke la noen autoriteter få bestemme hva jeg skal velge, hva jeg skal tenke og tro. Jeg spør etter de sannhetstørstende og tolerante mennesker, de som kjemper for at det humane menneske skal overleve. Og jeg spør etter dem som gjør alvor av sin tro og overbevisning og som handler deretter.
«Din gjerning skal vidne for deg!» sa Arnulf Øverland.
Ut fra deres gjerninger kan du som leser denne boka, se om du støtter de samme holdningene og om det kan hjelpe deg til å finne de veier du innerst inne søker.

 

Slik begynner historien om Nelson Mandela:

Dette er øya

De var fire menn, lenket sammen i et lasterom på ei gammel treferje, på vei til Robben Island, den beryktede fangeøya. Det ble vanskelig å holde seg på beina da båten begynte å hive på seg i bølgene. Over dem var en åpning opp til dekk, en ventil. Litt lys og luft strømmet ned til fangene. Om litt hørtes fangevokternes skritt på dekk.

Noen stanset ved luka over dem. Plutselig kom en gul vannstråle. Vokterne moret seg med å urinere ned på dem.

Etter tre mils reise kom de fram til ei brygge der folk ventet på dem. En av de kraftige hvite vokterne ropte til fangene: «Dette er øya. Her skal dere dø!»

De så at de skulle inn på et inngjerdet område med en rekke vakthus. En sti førte opp til fengselsområdet. Væpnede vakter sto på begge sider av veien. En høy kar med rødt ansikt skrek til dem. De fikk senere vite at han var en av brødrene Kleynhans, beryktet for sin brutalitet mot fanger. Han skrek til dem på afrikaans, de hvites spesielle språk i Sør Afrika: «Hier ek is you baas» (Her er jeg sjefen). Vokterne snakket alltid dette språket. Hvis en fange sa noe på engelsk, sa vokterne: «Ek verstaan nie daardie kaffirboetie se tal nie.» (Jeg forstår ikke det kafferelskerspråket)

De fire fangene begynte å gå bortover mot fengslet. Det ble brølt noe til dem, og de forsto at de skulle gå to og to parvis etter hverandre. Mandela gikk i siste par sammen med kameraten Tefu. Vokterne skrek til dem at de skulle løpe. Nelson gjorde tegn til Tefu at de skulle gå forrest. Deretter visket han at de måtte være eksempel og begynte å gå sakte. Tefu forsto og var enig. Vokterne skrek: «Haak! Haak! (få opp farten!) Tefu og Mandela sakket av på farten og bremset på de to bak dem.

Vokterne kunne neste ikke tro hva de så. En Kleynhans-bror sa: «Hør her, dette er ikke Johannesburg, og det er ikke Pretoria. Dette er Robben Island, og her tåler vi ingen oppsetsighet. Haak! Haak!»

Mandela mente at han og kameratene hans måtte vise at de ikke var hvem som helst. De var politiske fanger som ble tatt på grunn av sin overbevisning. Han gikk avmålt og sakte og fikk sine kamerater med.

Kleynhans kommanderte holdt. Så stilte han seg foran fangene og sa: «Hør her, vi kan drepe dere, vi tøyser ikke, og konene og barna og mødrene og fedrene deres kommer aldri til å få vite hva som skjedde med dere. Dette er siste advarsel. Haak! Haak!»

Mandela var fast bestemt på ikke å gi etter. Han sa: Du må gjøre din plikt. Vi må gjøre vår.»

Nå var de imidlertid framme ved fengselscellene. De slapp å demonstrere sakte gang i det mest kritiske øyeblikk. Men de fikk nye utfordringer.

De ble vist inn i en steinbygning og fram til et rom som var oversvømmet av vann. Der ble de kommandert til å få av seg klærne. For hvert plagg de fikk av, tok en vokter det, undersøkte det nøye og kastet det så i vannet. Da de så sto nakne og hutrende framfor vokterne, fikk de beskjed om å ta klærne på seg igjen. De måtte trekke på seg de søkkvåte klærne.

To offiserer de ikke hadde sett før, kom inn i rommet. Den ene het Gericke og var kaptein. Det var tydelig at denne mannen var innstilt på å mishandle dem. Han så på fangene og begynte å kritisere en av dem, Aaron, for hans lange hår. Dernest så han på den høye og kraftig utseende fangen. Denne var veltrenet og kunne bokse. Han var en meter og nittito cm høy og het Nelson Mandela. Dette visste ikke Gericke. Men da denne høye, svarte mannen begynte å snakke, var det helt uventet for vokteren. Uten å være spurt sa «svartingen»: «Hør nå her, lengden på håret vårt er bestemt av reglementet.» Gericke ropte til den frekke fyren: «Snakk aldri til meg på den måten, gutt!»

Han begynte å gå mot Nelson...

Bestill denne og de andre bøkene fra adressen under og les resten av historien...

 

 

Utdrag fra bokomtale:

"Forfatteren har på en ryddig og engasjerende måte omtalt og vurdert livsverket til 6 utvalgte ressurssterke personligheter. Mange ser på dem som store veivisere i vår problemfylte verden. ---- Etter mitt skjønn vil boka med fordel kunne anvendes som supplerende litteratur i forbindelse med opplæring i samfunnsfag i den videregående skole og i de øverste klasser i grunnskolen.
Dessuten vil de kunne brukes som tilleggstoff i fagene "Religion og etikk" i videregående skole og KRL-faget i grunnskolen. Boka bør også finnes i vanlige bibliotek, foruten at folkehøyskoler og studiesirkler//grupper vil være aktuelle brukere av boka."

Tidligere skolesjef i Ski kommune: Ivar Otto Iversen


"Det aktuelle arbeidet fra Harald Bjørkes hånd gjelder store veivisere i det tjuende århundre, mennesker som kan inspirere til fredsvilje, internasjonal solidaritet, flerkulturelt fellesskap, holdningsendringer. … Å bidra til spredning av slike budskap må nettopp være i "Tusenårsskiftets" ånd. "

Professor i samfunnsvitenskap Eva Nordland


"Harald Bjørke har gjennom sin bokserie "Lys i mørket" fått med seks av de store og inspirerende budbringerne fra det tjuende århundre. Disse budbringerne kan inspirere til fredsskapende virksomhet i neste årtusen."

Professor i filosofi Arne Næss


"Vi har tidligere med stor interesse lest bøkene om Bertha von Suttner og om Fridtjof Nansen ved Harald Bjørke. Når han nå søker støtte fra "Tusenårsskiftet" for utgivelse av en hel serie små bøker der fred og konfliktløsning står i sentrum, vil vi gjerne støtte et sånt fredsbyggende tiltak."

Bestemødrene på Stortingsplass ved Ingerid Magnus. Birgit Dybdal

"Kjære deg!
Jeg syns det var så fint med de småskriftene dine at jeg får lyst på hele serien (6 bøker) for å gi til min nevødatter på hennes 16 årsdag."

Kerstin Bugge – en av Bestemødrene

 

 

Harald Bjørke

Kort presentasjon:
f. 1918 i Ålvik, Hardanger
Soldat i Setesdal i april 1940
Første avd. i sosialøkonomi ved
Universitetet i Oslo 1941-42.
Fabrikant av papirblomster og julenisser, leder for ungdomslag,
studieringer, foredrag i psykologi i Ålvik 1943-45.
Deltaker, siden lagleder i Internationella Arbetslag i Sverige og i Tyskland 1945-49.
Gift med Karin Lindgren fra Sverige 1949.
Våre tvillinger Åke og Jan ble født 16. mai 1950.
Utdannet til sosionom. Socialinstitutet i Stockholm 1949-52.
Sosialassistent i Vetlanda, Småland, 1952-54.
Vår datter Ann ble født 26. januar 1954
Ble lærer ved Ryfylke Folkehøgskule, Sand i 1954.
Tok eksamen ved Lærerkolen i Kristiansand 1956.
Medleder av Nordens første fredskorpskurs, Glabo, 1962
Leder av Norges første fredskorpskurs, Bakkebø, 1963.

Har vært lærer ved:
Marnar Folkehøgskule og Agder Folkehøgskule 1956-57,
Buskerud F.høgskule 1957-59, Hallingdal F.høgskule 1959-63
Romerike Folkehøgskole 1963-78
Tatt grunnfag i pedagogikk ved Norges lærerhøgskole 1969
og grunnfag i filosofi ved Universitetet i Oslo 1973.
Engasjert i start /drift av Den reisende Folkehøgskole 1978-87

Medansvarlig for start av Ski pensjonistakademi 1993. Leder
siden mars 1996. Gitt ut «FEMÅRS JUBILEUMSSKRIFT»

Medansvarlig for start av Seniordans i Norge 1993

Startet i 1998 samtalegruppe om fredens veivisere.
Har holdt foredrag og skrevet en rekke bøker, hefter, artikler siden 1989. Hovedemne er fredsspørsmål.

Startet eget forlag høsten 1999.

 

 

BJØRKES FORLAG. Haugerbk. 5, 1400 Ski

glabo@online.no

PRISER:

Bertha von Suttner Mykb. 55.-

Fridtjof Nansen Mykb. 60,-

Mohandas Gandhi Mykb. 65,-

Albert Schweitzer Mykb. 55,-

Martin Luther King Mykb. 70,-

Nelson Mandela Mykb. 75,-

Lys i mørket (samlebind) Mykb. 260,-

Ved bestilling av alle seks bøkene gis 5% rabatt.

Ved forsendelse pr. post til enkeltpersoner kommer porto og oppkravsgebyr + girogebyr i tillegg til salgspris.

Institusjoner får faktura + giroblankett, ikke oppkrav.

Harald Bjørke har foruten ovenstående, skrevet en rekke bøker, hefter og artikler, hvorav flere er tilsalgs.

Be om en full oversikt m/prisliste.