Aleksander Tijanic og Slavko Curuvija:

 

Hva nå, Milosevic?

 

 

12. april 1999 ble redaktøren for ukeavisen "Dnevni Telegraf", Slavko Curuvija skutt ned og drept utenfor sitt hus i Beograd.Til tross for NATOs bombinger, fulgte tusenvis av sørgende ham til graven tre dager senere.

Ifjor høst skrev Slavko Curuvija sammen med Alexsander Tijanic et åpent brev til Jugoslavias president under tittelen "Hva nå, Milosevic?" - bl.a. trykket i Dagbladet 2. november 1998.

Brevet førte til en bot på 1.7 millioner kroner for "Dnevni Telegraf" som ble forbudt. Curuvija og hans stab flyttet til Mongenegro der de fortsatte å produsere avisen som de iblant klarte å smugle tilbake over grensen til Serbia - med fly, tog eller lastebiler.

 

 

Siste fra radio B92, Beograd, 31. oktober 2000:

Curuvija murdered on State Security orders

BELGRADE, Tuesday -- The new joint management of the Serbian Police Ministry has obtained a document proving that Belgrade journalist and publisher Slavko Curuvija was murdered on the orders of State Security, Serbian Renewal Movement official Vlajko Senic said today. Senic told a press conference today that the document had been found yesterday and that its authenticity had been verified.

"We expect that the co-ministers will acquaint the public with the contents of the document as early as today and order the state prosecutor to institute legal proceedings immediately against the most senior officials of State Security, Rade Markovic, Milan Radonjic and others responsible for the terrorist execution of Slavko Curuvija," said Senic.

The Democratic Opposition of Serbia's representative in the joint management of the transitional governments Police Ministry, Bozo Prelevic, confirmed today that the ministry had received a document in connection with Curuvija's murder, but added that its authenticity had not yet been demonstrated.

 

 

Herr president,

De vet det kanskje ikke, men et statskupp fant sted i Deres stat i forrige uke. En ekstremistisk gruppe blant Deres medarbeidere i de tre regjeringspartiene har, til tross for at De selv hevder at krigsfaren er over, bibeholdt den grunnlovs-stridige forordningen; de facto innført unntakstilstand, suspendert Loven og overtatt all makt i Serbia.

Det første denne gruppen gjorde, var å forby serberne å høre det de hører, si det de mener og se det de ser. Tre dagsaviser og en radiostasjon er blitt forbudt, noe som aldri før har skjedd i dette lands historie. De gjorde det brutalt og moret seg patologisk over egen makt og utilnærmelighet.

Herr president,

Dette er en katastrofe for Serbia, men ikke det verste som kunne skje for dette land og dette folk. Deres skjebnesvangre politikk basert på forkjærlighet for det enkle, leder oss direkte inn i lovløshet, redsel, terror og diktatur.

Vi skriver til Dem, for å forsvare de frie media. Men vi skriver også på grunn av noe enda viktigere:

I Jugoslavia benyttes unntakttilstands- og krigstilstandforordninger uten at unntaks- eller krigstilstand er innført.

Og De har ikke reagert.

Hvorfor?

Er det for å unngå å måtte konfronteres med resultatene av Deres tiårige regjeringstid? Er det fordi De, trett av å regjere, prøver å unngå ansvar og overlater myndighet til en gruppe som har vunnet i hoffintrigene om kontroll over politikken, domstolene, pengene, politiet, de hemmelige tjenestene, hæren, universitetene, media, det totalte samfunn og staten?

Eller fordi De, etter å ha forspilt støtten som de hadde hos et flertall av serberne i begynnelsen av Deres regjeringstid, etter å ha brukt opp hele repertoaret av politiske triks, massehypnose og myter, velger å beholde makten ved å tilsidesette Grunnloven og de lover som regulerer Deres forhold til folket, og fra nå av regjerer som eneveldig monark?

Hvis De prøver å unngå å betale slutteregning for Deres tiårige regjering, nytter det ikke. Det historiske bokholderi har gjort sin jobb, og arkivene er fulle av fakta. Enhver serber, levende eller død, er Deres bokholder og vitne til at:

- Dere på drukkenbolters vis har forspilt alt hva det serbiske folk har skapt i dette århundredet: Stats- og nasjonalterritorier, status som alliert i den vestlige alliansen gjennom to verdenskriger, vår stats og vårt folks anseelse.

Vi har blitt kastet ut av alle internasjonale institusjoner. Serbernes europeiske identitet er tilintetgjort. Vi har trukket oss fra våre etniske territorier i Kroatia og deler av Bosnia. Vår nasjon er påtvunget komplekser som krigstapere, aggressorer, det genocide folk og rollen som den siste forsvarer av den europeiske kommunismen.

- Alle serbiske institusjoners anseelse er systematisk tilintetgjort: Dere har, etter viktighet, satt likhetstegn mellom et universitet og et andelslag i jordbruket, mellom vitenskapsakademiet og et aldershjem. Dere har fratatt Kirken, rettsvesenet, media, parlamentet og regjeringen sin verdighet.

- Gjennom privatisering - et annet ord for ran - er middelklassen med vilje blitt utarmet. Den nye økonomisk-politiske elite er blitt styrtrik. Brutto nasjonalproduktet er redusert til 1400 dollar pro capita. I Slovenia, som dere sa skulle gå til grunne etter at de forlot Jugoslavia, noterer de 9500, og i Tudjmans Kroatia 4600. Pensjonistene er dømt til å grave i søpledunker, mens staten skylder dem seks-sju pensjons-utbetalinger. Staten har gjennom finan-sielle pyramidespill, lån og konfiskering av oppspart valuta, ranet sine borgere for titalls milliarder tyske mark. To millioner mennesker er for tiden uten jobb. Mer enn hundre tusen av de best skolerte og dyktigste har forlatt landet for å unngå krig, mobilisering, og fordi ingen av dem så sin framtid her i landet.

- Dere har overlatt forvaltningen av stats- og samfunnsverdiene til en utvalgt krets bestående av et hundretall familier som nyter godt av Deres støtte og beskyttelse. De ledende i statsapparatet, som De er overhode for, demonstrerer et føydalt sløseri og en arroganse typisk for nyrike, og det midt oppi en altomfattende fattigdom og elendighet.

De store selskapene styres av personer som har Deres tillit, de samme personer som kveler dannelsen av et fritt marked, fordi et fritt marked er uforenlig med koordinering, komiteer, forordninger, monopoler, kvasibanker, kvasiminsterier, falske kreditter og den av staten kontrollerte gatehandelen med fremmed-valuta.

Deres land forvitrer som sivilisert samfunn. Serberne dør av sykdommer som andre steder i verden enten leges, eller ikke eksisterer. Medisiner finnes ikke. Situasjonen i helsevesenet er dramatisk, og folk bruker beroligende midler omtrent som vitaminpiller brukes i en normal verden.

De kriminelle miljøer er sammenvokst med de statlige myndigheter som intet annet sted i Europa. De er det eneste statsover-hode i verden som i Ders hjem har vist gjestfrihet til tre menn som senere er myrdet på gaten, uten at verken gjerningsmenn eller motivene for drap til dags dato er avslørt.

På gatene finnes altfor mange våpen. De organiserte kriminelle kontrollerer omsetningen av viktige varer og tjenester. Fortsatt finnes private politistyrker. Gatevold og drap er hverdagsaffære og staten har praktisk talt overlatt ansvaret for borgernes eiendom og sikkerhet til dem selv.

De vet meget godt hvor lite kvalifiserte de er, de menneskene som De har overlatt de viktigste institusjoner og affærer i Serbia. Det er en fornærmelse mot alle som tenker i dette landet, og mot serbernes åndelige arv, for til slike jobber har vi pleid å velge de dyktigste og de fremste.

De, herr president, forguder hemmelige avtaler, mysterier og medarbeidernes usikkerhet. De har gjort hver eneste embetsmann direkte avhengig av Deres nåde, og på slik tvunget dem til stadige intriger som gjør at de minst dyktige, men mest skruppelløse kommer seg oppover.

De har fremelsket populismen, og som det endelige resultat oppnått persondyrkelse. De har avslått å karakterisere offentlig det politiske system. De bygger - sosialisme, kapitalisme eller noe annet.

Vårt samfunn har blitt påtvunget en psykose av permanent unntakstilstand. Samfunnet er påtvunget redsel for det allmektige politi, eller for Deres delegerte maktmennesker, som skryter av de er bemyndiget til å avgjøre om liv eller død for personer de ikke liker.

Den absolutte lydighet blir forlangt. Etter hver "seier" som bringer oss på et sivilisasjonstrinn lavere enn det trinnet vi startet fra, arrangeres det hysteriske opptrinn til støtte for statsmakten. Flertallet ser i et demokrati sin rett til å påtvinge sin politiske vilje, sin smak og kultur som lov for mindretallet.

Stimulert av statsmedia har det i Deres regjeringstid dukket opp nasjonale sannsigere, vampyrer, kvakksalvere og åndelige vanskapninger som har glorifisert døden og besunget krigen (men passet godt på å holde seg selv unna den), som har diktet opp vår rases egenart, vår misjon i verden, vår religions fortreffelig-het. De har blåst opp hat og tro på det vidunderlige våpen som Nikola Tesla har etterlatt seg eller Sjirinovski har sendt oss. Det har skapt en samfunns-surrealisme som vi i dag lever i.

De har, ved å forårsake små indre kriger, så som: de rike mot de fattige, distriktene mot Beograd, Serbia mot Montenegro, politiet mot hæren, de statlige media mot de opposisjonelle lederne, politikerne mot de frie media, studentene mot professorene, analfabetene mot de kloke - ødelagt toleransens, fellesskapets, rettferdighetens og sannhetens ånd.

Hvis De er blitt trett av å regjere, og - for å unngå ansvar - overlater makten til en gruppe fra de tre regjeringspartier, da bør De, herr president, vite at:

A) Ingen europeisk sosialist, unntatt Dem, noensinne har valgt en politiker fra det ytterste høyre til sin koalisjonspartner.

Kan De tenke Dem muligheten av at den franske statsminister, sosialisten Jospin eller sentrums Chirac skulle inngå i koalisjon med Le Pen? Det er den samme radikale høyrepolitiker som hevder at Hitlers gasskamre og Pavelics Jasenovac bare var "små insidenter under den annen verdenskrig".

Le Pen fikk foren en uke siden tildelt æresborgertittel av Vojislav Seselj, Serbias visestatsminister og Deres koalisjonspartner.

På hvilken side stod vi under den annen verdenskrig, herr president?

B) En koalisjon av sosialister, kommunister og ytterste høyre er et unaturlig, usivilisert, ideologisk misfoster som viser at De har kun en ambisjon:

Å beholde makten for enhver pris, selv om det medfører pakt med en av Deres politiske, ideologiske og personlige fiender. De kunne ha valgt bedre medarbeidere hvis De hadde gitt en bedre del av den serbiske befolkning sjansen.

C) Det Radikale Parti (dvs. Vojislav Seselj´s) vil ikke nøye seg med maktdeling. De rekrutterer likesinnete fra JUL (Milosevics kone Mira Markovics parti) og fra Sosialistpartiet og akter å danne en ny kjernegruppe.

Denne gruppen gir Serbia kun to alternativer: Diktatur eller borgerkrig, konsentrasjonsleire og gatevold i regi av ulike paramilitær- og parapolitistyrker samt gategjenger, bemyndighet til å drepe mennesker som avviker fra et middel-mådighets robotbilde dannet i denne gruppens hovedkvarter.

Dersom det var De som suspenderte Grunnloven, tilsidesatte de folkevalgte, bestemte Dem for å regjere ved dekreter og overta all makt, da bør De også vite følgende:

A) De vil bli holdt ansvarlig for alt som skjer med serberne, Serbia og Jugoslavias borgere under Deres eneveldige regjering.

B) Det finnes ikke det land i Europa hvor en slik regjering ville leve lenge, og den vil ikke bli langvarig i Serbia og Jugoslavia heller.

C) Hovedregjeringsmetoden i et slikt system er maktbruk. For å kunne gjennomføre den slags maktbruk, må De rekruttere de verste menneskene som finnes i en nasjon. De beste, de mest verdifulle blir isolert, og de fleste blir lammet av frykt. På den måten forfaller både stat, nasjon og ethvert enkelt-menneske.

Ønsker De virkelig å lede landet ved hjelp av slike medarbeidere som vi nå ser altfor mange av i Deres umiddelbare nærhet?

Herr president,

Deres land, Deres folk og Deres medborgere har allerede i ti år levd i en psykose av unntaktstilstand og krig, omringet av døde,av fattigdom, håpløshet og frykt. Serbia frarøves landområder og rikdommer som om det allerede er en død stat. Serbia føder færre og færre barn, og de som hun allerede har født, ser moder Serbia mindre og mindre av.De sultne og ydmykede har ikke engang styrke til et verbalt opprør og godtar et slikt liv som sin skjebne.

Dette ble synliggjort under den aktuelle krisen. Det er bekymringsfullt hvor resignert serberne ventet på begge mulige utfall - de amerikanske bombene og/eller kosovoalbansk separasjon. Serberne er blitt en avvæpnet nasjon uten forsvars-refleks, akkurat slik det fremmed-gjørende systemet har gjort dem til.

Ergo, hvis befolkningen tier og lider under en regjering som ikke ville klart å overleve i noe annet land i den siviliserte verden, hvorfor da suspendere Grunnloven og lovverket, hvorfor regjere ved forordninger, hvorfor forby uav-hengige medier, dele befolkningen i forrædere og patrioter, true med arrestasjoner og kontinuerlig opprettholde en atmosfære av krigs- og unntakts-tilstand?

Det er Deres plikt, herr president, øyeblikkelig å motvirke en slik atmosfære og stoppe ulovlighetene. De må vinne tilbake tillit til Regjeringen og skape fred med Deres egne borgere.

Det kan De klare hvis:

1. De bryter koalisjonen med Vojislav Seselj og Det serbiske radikale parti.

2. Oppløser den serbiske regjeringen med Mirko Marjanovic som leder.

3. Foreslår for Milan Milutinovic, Serbias president, å skrive ut nyvalg eller gi mandat til en dyktig politiker som er i stand til å danne en kompetent ekspertregjering.

4. Skaper fred med den regjerende koalisjonen i Montenegro.

5. Oppløser den føderale regjeringen og gir Milo Djukanovis koalisjon tilbake mandat til å danne ny regjering samt anerkjenner deres representanter i Det jugoslaviske føderale parlamentet (Savezna Skupstina).

6. Vinner tilbake tillit innenfor Jugoslavia og inkluderer de jugoslaviske minoriteters representanter i statens politiske system.

7. Trekker tilbake den nye loven om univsersiteter.

8. Stopper klappjakten på journalister og uavhengige medier.

9. Begynner en reell privatisering, styrker det frie marked og en sosial stat.

10. Viser besluttsomhet og resultater i kampen mot kriminalitet og korrupsjon i statsapparatet.

11. Sørger for et uavhengig rettsapparat og streng respekt for maktdeling i lovgivende, utøvende og dømmende myndighet.

12. Får Jugoslavia tilbake i de internasjonale institusjoner og gjenoppretter verdens tillit til den jugoslaviske stat og dens borgere.

13. Definerer vår nasjonale orientering i pakt med den utviklede siviliserte verdens verdier, samt fremmer Jugoslavias kandidatur for EU og Partnerskap for fred.

Herr president, disse 13 punktene betyr for Deres folk et valg mellom håp og håpløshet. Uten håp, i et system som ikke respekterer noen av de ti bud, mister Deres regjering og Deres posisjon legitimitet. Legitim er nemlig bare den myndighet og den president som arbeider for sitt folks beste.

Vårt brev til Dem er vårt beskjedne bidrag i kampen for frihet fra frykt.


Til forsiden / Back to front
Epost: tulle.elster@peacelink.nu

http://www.peacelink.nu
.