Fra LINK 1/1995:xxx

Det andre Serbia

SANNHETEN OM VÅR TID VIL VI FINNE I BØKER SOM ENNÅ IKKE ER SKREVET

 

Filip David, journalist og forfatter, har i to år vært utesluttet fra sin stilling som redaktør i TV Beograd. Som medlem av eksekutiv-komiteen for den Uavhengige Fagforeningen Nezavisnost, er han kjent for sin motstand mot krigshysteriet, det rådende nasjonalistiske hat og de statlige masse-medienes propaganda.

David har skrevet flere novellesamlinger, dramaer og filmmanus. Han har vunnet fire litteraturpriser og grunnla i sin tid det litterære tidsskriftet "Vidivi" samt "Retten til Ord og Bilder", et månedsmagasin mot sensur og misbruk av media.

Nedenstående intervju er sakset fra det tospråklige (serbo-kroatisk + engelsk) tidsskriftet VOICE bulletin, utgitt av Anti-krigssenteret i Beograd:

- Det meste av vår energi har under de beste årene av våre liv gått med til å motarbeide den omfattende ondskap som tilslutt førte til krig, etnisk rensing og alvorlige forbrytelser. Under slike forhold kan man ikke tenke på sin egen profesjonelle karriere.

- De erfaringer vi nå gjennomlever er samtidig smertefulle og fryktelige, og følelsen av hjelpeløshet er utrolig. Det viktigste nå er å overleve, tross alt; ikke gi etter for apati og likegyldighet; ikke godta å bli en medskyldig i forbrytelsene.

 

VOICE: Etter å ha hisset til krig i tre og et halvt år, snakker nå myndighetene om fred. Tror De at de mener dette alvorlig? Hvordan tolker De disse kursendringene, og tror De at Beograd har innflytelse over serberlederne i Bosnia?

F.D.: Jeg har aldri stolt på dette regimet, og jeg vet ikke om jeg kan stole på det nå. Mye skal til for å bøte på det de allerede har gjort. Dette regimet er et ansikt med utallige masker. Det tar den ene masken av, og en annen kommer tilsyne. Og hvem kan vite hvordan det virkelige ansiktet vil se ut, om vi noensinne får se det? Vil vi se et fugleskremsel, en pusling, eller et monster? Eller kanskje det bare vil være et tomrom, et stort Ingenting?

VOICE: Mange av dine journalistkolleger og medlemmer av noen av opposisjonspartiene fastholder krigen som alternativ. Er Serbia og Montenegro som en følge av dette truet av indre splittelse eller til og med borgerkrig?

F.D.: Dessverre har det aldri forekommet noen splittelse. Den eneste forskjellen er mellom de som ønsker litt mer, og litt mindre krig. Et fritt, åpent, europeisk Serbia finnes bare i hodene til en marginalisert minoritet, og selv slike tanker er nær ved å utryddes. Populistisk hysteri har holdt hele befolkningen som i et febergrep i tre, fire år nå. Konsekvensene av denne feberen er tragisk, men noen helbredelse avsykdommen er ennå ikke i syne.

VOICE: Vi marsjerer baklengs inn i fortiden. De serbiske lederne propagerer for en myk variant av kommunismen (statlig eiendomsrett, glorifisering av partisanenes rolle i den 2. verdenskrig og gjenopptagelse av feiringen av de glemte partisanjubiléer). Har kommunismen en ny sjanse her?

F.D.: En tilbakegang til kommunismen slik vi kjenner den kan bare bli en ny form for fascisme. Kommunismen, som har mistet sitt rasjonale og sin materialistiske kontekst er i dag forkledd som nasjonalistisk mystisisme, som blir en form for fascisme. Vi ser eksempler på det i Russland. Alliansen mellom sosialistene (de tidl. kommunister) og det ekstreme høyre i vårt land er ikke på noen måte en tilfeldighet.

VOICE: Rettergangene mot krigsforbrytere er igang både her og i utlandet, og Haagdomstolen har bygget isolasjonsceller for fremtidige fanger. Tror De at de som er mest ansvarlige for krigen vil bli stilt til ansvar, slik tilfellet var i Nürnberg, eller vil skylden legges på mindre fengselssjefer og patologiske personer som f.eks. ekteparet som drepte18 personer av andre nasjonaliteter under multi-etniske middagsselskaper?

F.D.: Orwell svarer slik i et essay: "Det viktige er ikke at disse politiske gangsterne skal lide, men at de skal tvinges til å ta avstand fra sine egne handlinger... Men, ingen martyrisering, ingen St. Helena-syndrom, og fremfor alt ingen sermoniell, hyklerisk krigsforbrytersak med all den grusomme uthaling av paragrafisk hedenskap som etter en tid på forunderlig vis kaster et romantisk lys over den tiltalte og som lett kan forvandle et menneske fra gangster til helt". Det sa Orwell. Og det er en del av sannheten. Men jeg mener at det må bli et rettsoppgjør. Og hvis bevisene leder helt til topps, så la også toppene svare for seg.

Det spiller ingen rolle om de blir dømt eller ei. Krig må stigmatiseres, særlig en slik ekstremt brutal plyndringskrig som denne, som i siste hånd har brakt lidelse til alle folkene og satt oss århundreder tilbake. La folket få vite at de har valgt ledere som er skyldige i forbrytelser! Men det er et vidt gap mellom hva som bør og hva som virkelig kommer til å skje. Vil en domstol, selv om den er internasjonal, være rede til å løpe hele linen ut, og vil den gjøre det raskt? Uthaling relativiserer mange ting, og historien vil mystifisere hendelsene. Vil de tilslutt avsløres? Det ville være rettferdig, men hvem kan tro at det vil skje?

VOICE: Hvordan ser du på medias rolle i sammenfallet av Jugoslavia og forvandlingen av journalister fra hauker til duer overnatt, da myndighetene la om kursen?

F.D.: Det er en offentlig sannhet at media har spilt en av nøkkelrollene i krigspropagandaen. Uten deres rolle ville krigen ikke vært mulig, eller i det minste ville den ikke ha vært så sanseløst grusom. De som styrer TV styrer Serbia og Jugoslavia. Det har vi hatt all anledning til å forsikre oss om. Fordi det ikke finnes noen offentlig opinion her, kan media på en dag eller to fullstendig endre folks oppfatning av de mest skjebnesvangre saker. Med massemedia i ryggen er det mulig å starte krig, skape fred, innføre dikatur eller fascisme, hva du vil. Et samfunn som er så avhengig av media er hverken fritt eller stabilt.

VOICE: Våre uavhengige media undertrykkes igjen. Borba, NIN, Studio B er målskivene akkurat nå. Hvorfor dette synkroniserte angrepet fra myndighetene akkurat nå?

FD.: Fordi de må ha alt under sin kontroll. En gang var metodene røffere (kjente jounalister og redaktører ble sparket ut av statlig radio og R-TV, man forsøkte å overta Politika og lokale radiostasjoner med makt). Idag er metodene mer subtile. De søker - og finner - legale måter. Men de lager selv lovene og implemeterer dem når det er i deres interesse. Det er grunnen til at motstanden er svakere, forvirringen større, konsekvensene hardere.

Et genuint demokratisk regime ville innsett at eksistensen av en politisk, intellektuell eller enhver annen form for opposisjon er en forutsetning for at demokratiet skal overleve. Men her ønsker de demokrati uten genuin opposisjon og uten profesjonelle og uavhengige media. Veldig originalt.

VOICE: Hvordan har den galskapen vi lever i gått inn på journalisten Filip David?

F.D.: Den har rammet alle. Vi er blitt et paranoid samfunn. Hvis du er imot majoriteten, er du ikke rasjonell i dens øyne. Kanskje du er rasjonell for verden, men ikke for majoriteten her. Jeg tilhører minoriteten. Men jeg befinner meg vel så lenge jeg har styrke til å stå imot og ikke forsoner meg med det åndssvake, ikke går med i den kollektive maní. Alt dette må etterlate spor i det jeg skriver, også i det som ikke relateres direkte til vår tid. Dette er en tragisk og bitter erfaring for alle, men særlig for en forfatter.

I lange tider fremover, når denne galskapen endelig er over, skal vi alle, hver på vår måte, søke å tolke årsakene og erkjenne konsekvensene av den splittergale fyllekjøring som pågår. Den reelle dokumentasjon og den virkelige sannheten om vår tid vil bli å finne i bøker vi ennå ikke har skrevet.

Ingen kan ta den sannnheten fra oss.

Til forsiden / Back to front
Epost: tulle.elster@peacelink.nu

http://www.peacelink.nu
.