HJERNENE BAK
´ETNISK RENSING´


"Krigen i Jugoslavia var ikke det internasjonale samfunnets "feil". Det var en hjemmebakt kake. Krigen var planlagt og ble utkjempet av jugoslaver. Men den var ikke "historisk uunngåelig". Å tillegge katastrofen som de jugoslaviske folkene ble kastet ut i til ustoppelige krefter, er å unngå å ta stilling til krigens sentrale dynamikk, frita de skyldige og rettferdiggjøre vestlige politikeres manglende evner til å stanse krigen."

Fra David Rieff: Slaughterhouse - Bosnia and the Failure of the West (1995).

 

 

I debatten om årsakene til oppløsningen av Jugoslavia og krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina står to syn mot hverandre. Det ene er at Tyskland, gjennom å presse EU til å anerkjenne Slovenia og Kroatia, har "skylda". Det andre er at de serbiske lederne, etter at de i 1989 fratok Voivodina og Kosova deres autonome status, angrep sine nabostater i den hensikt å samle alle serbere i én stat, et "Stor-Serbia".

Dette er imidlertid ikke tema for denne artikkelen, som dreier seg om hvordan det overhodet var mulig å få med seg så store deler av opinionen på et prosjekt vi alle i dag vet hvor førte hen. Følgende er utdrag av en 50 siders rapport, utgitt av den franske Citizens Commission on Human Rights rapport "Bosnia: The Minds Behind Ethnic Cleansing":


Det psykologiske grunnlaget for propaganda og spesiell krigføring

Første del av rapporten "Bosnia: Hjernene bak etnisk rensing" tar for seg serbernes ryktespredning om hvordan albanerne i Kosovo bedriver etnisk rensing, dreper barn og voldtar serbiske kvinner i Kosovo (*). Disse ryktene - senere kalt "folke-mordet uten drepte" - ble satt ut midt på 80-tallet i den hensikt å hisse opp den serbiske opinionen og få støtte til å oppheve Kosovas autonomi, noe som da også skjedde i 1989.

Det var en spesialgruppe på Beograds Militærsykehus, spesialister på krigs-psykologi, som utarbeidet ryktekampanjen som, iflg. den franske rapporten, ble grunnlaget for den første propaganda-bølgen for opprettelsen av et Stor-Serbia.



Dr. Desimir Pajevic, psykolog.
Arbeidsnotat nr. 24, Beograd 1987:

"Propagandaens mål er å overtale mennesker til noe (det kan dreie seg om ideologiske, økonomiske, krigs-, helse- eller andre spørsmål) og skape betingete reaksjoner. Dette er en av de mest effektive måter å skaffe seg kontroll over mennesker på, både individuelt og kollektivt...

"I alle væpnede konflikter vil selv den sterkeste angriper måtte regne med visse tap. I enkelte tilfeller kan tapene bli så store at mange begynner å stille spørsmål ved nytten av krigen, for:

´Selv den endelige seieren blir nytteløs hvis det seirende folket må blø ihjel for å oppnå den´.

Dette er grunnen til at vi utrettelig søker å komme frem til de beste metodene for å svekke motstanderen og hans troppers moral...

"I en amerikansk militærhånd-bok finner man dette rådet:

Forsøk å skape en følelse av oppgitthet i befolkningen gjennom å formidle buds-kapet om at det både umiddelbart og på lang sikt ikke vil finnes mat, samt at familier som yter motstand vil utsettes for en rekke ulike represalier...

Dr. Zeljko Marinovic, psykiater. Politisk-militær informasjon juli-aug. 1990:

"De fleste vitenskapsmenn anser at hat er grunnlaget for aggresiv adferd. Gjennom å spre hat, ondskap og forakt, særlig via rykter, frembringes mistro, skepsis, gjen-sidige beskyldninger og åpne konfronta-sjoner mellom grupper av ulik rase, religion, etnisitet osv....

... "Hat finner grobunn i miljøer der fordommer overfor andre mennesker eller grupper florerer og der "de andre" kan beskyldes for alle feil og problemer som måtte forekomme i samfunnet...

Oberstløytnant og psykiater Dr. Jovan Omacjev:

"Ryktespredning er et sterkt våpen innen psykologisk krigføring. Rykter er for mottakeren en bekreftelse om en hendelse eller en person som ikke kan verifiseres. De sirkulerer muntlig og endrer innhold underveis. De bygger på lett-troenhet og bringes videre av redde som håpefulle, men særlig av sensasjonshungrige og nysgjerrige personer. Rykter reiser "med lynets hastighet" og skaper panikk og kaos. Slik sett passer rykter og krig godt sammen...

(*) Tall fra det Jugoslaviske Føderale Ministeriet i des.1988 viser at det bare var innrapportert ti voldtekter i Kosova i perioden 1978-88, adskillig færre enn gjennomsnittet for Jugoslavia i samme periode.

"Memorandum"

Dobrica Cosic, medlem av den jugo-slaviske partisanbevegelsen under den 2. verdenskrig, ble den første kjente kommunistiske etterkrigsforfatteren i Jugoslavia. Etter Titos død ble han den første ´spesialisten´ på serbisk historie. Med 80-åras økonomisk krise og samfunnets tvil om det kommunistiske systemets velsignelser, kom Cosic, som ble rest-Jugoslavias president i 1992, til å spille en viktig rolle når det gjaldt å spre ideen om det serbiske folket som offer, og gjenfødelsen av nasjonalismen under dekke av den såkalte "antibyråkratiske revolusjon". Den serbiske intelligensiaen trykket straks hans slagord "Serbia har alltid tapt i fred det hun har vunnet i krig" til sitt bryst.

Det var mot en slik bakgrunn at det senere så beryktede "Memorandum", ble skrevet - av Cosic og andre medlemmer av det Serbiske Akademi for Kunst og Vitenskap. Dokumentet, som aldri ble offisielt godkjent, men "lekket" til offentligheten i 1986, "beviste" hvordan serberne var blitt økonomisk og historisk undertrykket i Jugoslavia etter den 2. verdenskrig og tegnet opp et nytt, resentralisert Jugo-slavia med Serbia i lederrollen. Dette re-etablerte Jugoslavia inkluderte bl.a. en rekke innstramningstiltak mot den albanske majoriteten i Kosova.

"Memorandum" framprovoserte vold-somme reaksjoner i deler av de andre Jugoslaviske republikkene, som ikke bare tok sterk avstand fra Serbias innblanding i Kosovo, men også reagerte på beskrivelsen av de andre republikkene. Kroatia og Slovenia ble anklaget for alle Serbias problemer, særlig den økono-miske situasjonen, men også for å under-trykke den serbiske kultur:

... "Serbias stilling må analyseres i lys av Kroatias og Slovenias politiske og øko-nomiske dominanse, en situasjon som ligger til grunn for alle forandringer frem til i dag...

..."Kulturen blir stadig mer regional, dens jugoslaviske og universelle betydning splittes, den brukes av de andre republikkene og de autonome provinsene for å fremme deres håp om å bli sine egne mestere selv på dette området...

... "Opprettelsen av Serbias totale nasjo-nale og kulturelle integritet, uten hensyn til hvilken republikk eller autonom pro-vins de måtte bo i, er deres historiske og demokratiske rettighet. For det serbiske folk har like rettigheter og en uavhengig utvikling i dyp historisk mening. På under femti år har to suksessive generasjoner blitt utsatt for utryddelse, påtvungen assimilering og omvendelse, kulturelt folkemord og ideologisk indoktrinering ...

... "Hvis vi skal ha noe håp om en fremtid i den siviliserte menneskehetens familie, må det serbiske folk få mulighet til å finne seg selv, til igjen å bli et historisk subjekt og gjenoppdage sin historiske og åndelige bevissthet..."

I konklusjonen heter det:

..." Imidlertid stammer den største ulykken fra det faktum at det serbiske folk mangler en stat på linje med hva andre folkeslag har. Mens den serbiske grunnlovens første artikkel fastslår at Serbia er en stat, reiser ufravikelig spørsmålet seg:

Hva slags stat er det som er inkompetent og mangler midlene til å etablere orden i deler av sitt eget territorium, er ute av stand til å garantere folk og eiendom sikkerhet og stanse folkemordet og deporteringen av serbere fra sine hjem i Kosovo?

... "Om Serbia skal oppnå like rettigheter, innebærer det at vi må mobilisere for selv å ta initiativet til å løse de politiske og øko-nomiske kjerneproblemene..."

Slovenia og Kroatia, som så på alt dette med stigende uro, og særlig etter at Milo-sevic i 1989 offisielt fratok Voivodina og Kosovo deres autonomi, valgte tilslutt - etter en folkeavstemning - å forlate den Jugoslaviske føderasjonen.

Det "martyriserte" folket

For Dobrica Cosic´ nære venn og råd-giver, psykiateren Jovan Raskovic, var tanken om "det martyriserte folket" favorittema og et kall til mobilisering:

"Alt det som ustanselig har rammet serberne - fra slaget i Kosovo og frem til i dag - er bare ulykker. Guds rettferdighet alene har reddet serberne fra utryddelsen og det serbiske navn fra å viskes ut."

Rascovic oppsøkte det ortodokse presteskapet og talte selv til befolkningen fra prestestolen. I Lazarica-kirken i Knin uttalte han f.eks. i 1989 følgende:

"Det serbiske folk har alltid lidt på grunn av sin en tragisk skjebne. Vi er et slags himmelfødt folk, et folk fra Himmelen og et folk av Døden. Sammenhengen mellom himmelen og den nasjonale skjebne har skapt særlige psykologiske og sosiale betingelser, betingelser for det etniske menneskets religiøse skjebne."

Jovan Raskovic var sjef for den psykiatriske avdeling på Sibenikhospitalet ved Adriaterhavet, og "Memorandum" ble skrevet i hans villa i Primosten i Dalmatia, dit en rekke serbiske intellek-tuelle kom og gikk under den tiden det ble skrevet. Da krigen i Kroatia brøt ut, samlet lokalbefolkningen underskrifter for å få ham til å flytte, ettersom det var han, slik de så det, som i første rekke hadde opp-ildnet til krigen.

"Det sinnsyke landet"

I forordet til Raskovic bok "Luda Zemlja" (Det sinnsyke landet) publisert i 1990, skrev Cosic bl.a.:

"Jovan Raskovic er ny på den politiske scene. 61 år gammel har han, som aldri tidligere har deltatt i politikken eller vært medlem av noen politisk organisasjon, blitt president for det Serbiske Demo-kratiske Parti, en forsvarer av det nasjonale, en karismatisk figur, denne sommerens mest berømte serber...

..."Jovan Raskovic´ sterke stilling som populær taler ruver på denpolitiske arena. Så snart han begynner å tale, lytter serberne. De tar alle hans sannheter til seg. I fryktens og desillusjonens mørke skimtes en strime av håp...

... "Denne samvittighetsfulle legen bringer sannhetens botemiddel til folk som er syke av løgner. Denne generøse akademikeren bruker fornuften for å vekke det serbiske folk, et folk som er skakkjørt av ensrettet ideologi.

... "Jovan Raskovic har vekket de bedratte, de resignerte og desperate serbiske folkene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina og ledet dem til bevissthet om sin egen historiske, nasjonale og sivile verdi.

..."Kroatia, dette Ustasha-"demokrati", denne sjåvinistiske "sivilisasjon", har forsøkt å knuse Jovan Raskovic, den serbiske forsvarer, politiske prest og milde fredsskaper. Men han har allerede sin plass i paradiset.

... "Hva vil skje med det serbiske folk i Kroatia etter to eller tre måneder med møter og taler i Knin, Lika, Kordun, Banija, Slavonia, Bosnia-Hercegovina, Voivodina og Montenegro, når en anti-politisk mann vil bli politisk leder?

Dobrica Cosic, sept. 10, 1990.

Et slikt forord av en serbisk nasjonalist-leder, skrevet ett år før krigen brøt ut, gir et bilde av den rollen Raskovic spilte under opptakten til krigen. Og uttalelsen "Der hvor det er serbere, er Serbia", som ble et nasjonalt slogan, stammer direkte fra Raskovics bok:

"Vårt partis slagord er: "Der hvor det er serbere, er det Serbiske Demokratiske Parti." (...) "Vi kan ikke og vil ikke gå med på en situasjon der noen serbere har frihet og demokrati og andre ikke".

Og han legger til: "Først og fremst bestemmes serbisk etnisk identitet ved at han er jugoslav. Serbiskhet og jugo-slavisme utgjør en fast sammensatt amalgam. Iflg. de etniske prinsipper kan han dermed ikke samtidig være kroat. Det kompliserer de etniske prinsipper i rela-sjonene mellom serbere og den kroatiske stat ... og vi - serbere i Kroatia - aksep-terer ingen allianser ...".

I Beograd forklarte Raskovic på TV hvor-dan Jugoslavias kart skulle forandres, hvordan visse deler av Bosnia og Kroatia skulle inkorporeres i Serbia og hvordan den Jugoslaviske Føderale Armeen skulle forsvare serberne mot andre folk i eks-Jugoslavia.

Etnisk "psykoanalyse"

Etter feiringen av 600 årsdagen for slaget på Kovoso 28. juni 1989, der Milosevic samlet over en million serbere, dro serbere med flagg og faner ut over hele Jugoslavia for å oppildne folk til serbisk nasjonalisme, alt mens ortodokse prester reiste rundt og grov opp serbiske (!) lik som ble fraktet til Beograd for hellig ortodoks begravelse.

Raskovic, som på den tiden opererte i kroatisk Krajina, gjenoppvekket på massemøte etter massemøte Ustashas massakre av serbere under den 2. verdenskrig i minste grusomme detalj, samtidig som han anvendte sine psyko-analytiske teorier til å forklare hvorfor serberne var de eneste som rettmessig hadde krav på makten i Jugoslavia.

Rascovic´ étniske psykoanalyse´

Og hans karisma og akademiske språkbruk, blandet med myter og episk serbisk poesi, gjorde inntrykk, særlig på den ofte helt eller delvis analfabete bondebefolkningen:

..."Som utøvende psykiater på grensen mellom tre stater har jeg i 35 år behandlet alle folkeslag. Jeg har således vært i stand til å kartlegge mine pasienters personlighet og adferds-mønstre som varierer avhengig av hvilken etnisk gruppe de tilhører.

Jeg har observert at serberne lider av et ødipalkompleks, det vil si moderate doser av aggressivitet etterfulgt av under-kastelse. Deres ødipale personlighet består av to deler; en hengiven, men fullstendig underkastelse overfor autoriteter, dvs. overfor far som den absolutte makt. Men under visse omstendigheter kan den ødipale, gjennom å mobilisere sitt mot, yte motstand overfor denne allmektige far. Dette er det som har skapt en kriger-myte blant serberne, som av naturen har autoritære kvalifikasjoner. Den serbiske personlighet er åpen og klar, og det finnes bare to ting for den; alt eller intet...

..."Jeg har videre observert at muslimer er analt fiksert, noe som innebærer at de er fanatisk anlagt. De har en tendens til å ville dominere andre, samle på ting og verdsette folk etter sosial status, hvor mye de eier eller tjener, osv.

Denne personlighetstypen karakteriseres av aggresjon, presisjon og ekstrem renslighet, særlig når det gjelder anus...

..."Hva angår kroatene så er de kastraksjonsfikserte. Denne personlig-hetstypen er hermetisk lukket. Dypt inne lider han av en evig frykt for å bli kastrert, ydmyket og slått, eller for å miste noe som tilhører ham og bare ham...

..."De kastrerte og de ødipale kan av og til leve i harmoni, forutsatt at den kastrerte anerkjenner den ødipale og underkaster seg. Men i en situasjon der den kastrerte begynner å se med mistenksomhet på den ødipale, kan deres forhold bli meget ubehagelig, og sammenstøt mellom deres personligheter kan resultere i et historisk sammenstøt på politisk nivå.

Ut fra slike ´teorier´ og ´analyser´ var iflg. Raskovic hat mellom de ulike etniske gruppene i Jugoslavia uunngåelig.

Myten om Mytene

De serbiske psykiaterne førte samtidig en veritabel kampanje for gjenfødelsen av de serbiske myter:

... "Et folk uten historiske myter er i samme situasjon som den som er utsatt for fire vindretninger samtidig uten mulighet for å komme seg i ly...

.... "Disse såkalte "folkene", som er så små og historieløse (i.e. Slovenia, Kroatia, Bosnia. red.), har et mer emo-sjonelt forhold til sine omgivelser enn et folk med en egen historie som kan gi dem følelsesmessig stabilitet...

... "Et folk med en historisk myte i ryggen derimot, kan ikke bare slå den fra seg. Fra 1941 og frem til i dag har man forsøkt å få det serbiske folk til å leve uten myter. De har levet uten myten om Sankt Sava, uten myten om Kosovo... De ansås som farlige og i motsetning til ideologien.

... "Nå har vi imidlertid innsett at dette livet uten myter bare var formelt. I dag oppstår mytene påny. Prinsippet er som følger: Serbernes sanne historiske myter har blitt undertrykket i den tro at folket skulle glemme dem. Men mytene fortsetter å leve inne i folk og bringes nå ut som sannheter."

Sveti Sava Hospital

Forskningssenteret på Sveti Sava-sykehuset i Beograd, dit Raskovic søkte tilflukt etter at krigen i Bosnia brøt ut, ble ledet av psykiateren Jovan Strikovic. Strikovic hadde ti år tidligere omdøpt sykehuset etter serbernes fremste helgen St. Sava, et symbol på nasjonal tro-fasthet.

Hver morgen mellom kl. 7 og 8 holdt Strikovic en nasjonalistisk tale der hele personalet måtte stille opp, og i begyn-nelsen av 90-årene ble alle sykepleier-uniformene erstattet med middelalderske serbiske kjoler fra tiden før slaget i Kosovo 1389, designet av maleren Milic Od Macve. som også designet de nasjonaldraktene som ble brukt under Milosevic´ valgkampanjer rundt om på landsbygda.

Strikovic, som spilte samme rolle i Serbia som det Raskovic hadde spilt i Kroatia, hevdet at serbernes overlevelse var et resultat av deres mytiske tilnærming til døden, og særlig til deres dødsforakt.

..."Serberne leker med døden, som er smart og kan lure dem, hele livet. Det serbiske folk vet at det ikke finnes noen død uten en Dommens Dag. Men de vet også at hver dag, hvert år, ja, selv hvert århundrede er som en Dommens Dag.

"10 millioner serbere lider av sorg", hevdet Strikovic, "og det har de gjort i 600 år", dvs. helt siden slaget i Kosova:

... "Uten Kosovo og serbisk sorg, ville vi ikke vært serbere"....

Til Bosnia

Raskovic fortsatte sin serbiske kampanje i Bosnia, godt hjulpet av sin tidligere student og politiske meningsfelle, psykiateren Radovan Karadzic, som, etter å ha fulgt hans forelesninger om "paranoia" mot slutten av 80-tallet, kalte Raskovic sin "tankes mester". På nye massemøter rundt om i Bosnia oppfordret Raskovic de bosniske serberne til å "erkjenne sin annerledeshet" . Her var det ikke ´Ustasha´ som var fienden, men ´tyrkerne´ som hadde okkupert Bosnia for 600 år siden. Og på samme måte som alle kroater var blitt omtalt som ´Ustasha´, ble alle bosniske muslimer omtalt som ´tyrkere´.

Kampanjen ble, iflg. Raskovic selv, vellykket:

"Bare en måned etter Sankt Peters festen skjedde et mirakel foran mine øyne. Serberne i Bosnia-Hercegovina har kommet seg på beina og reist seg opp. Tiden da de stod på kne er over".

P.S. Det hører med til historien at da det etter hvert gikk opp for Raskovic hvilke enorme konsevenser hans kampanje fikk, reiste han til Beograd der han kort tid etter døde som en skuffet og desil-lusjonert mann. Det hører også med at store deler av den serbiske befolkningen aldri lot seg forføre av de forvirrede demagogene.

Over 600.000 serbere flyktet og bor i dag i utlandet, mens en liten gruppe demo-kratiske opposisjonelle kjemper en til-synelatende håpløs kamp mot Milosevic´ regime på hjemmebane.

Forstår dere ikke at fascismen er på fremmarsj igjen!? skriver den fransk menneskerettighetsforkjemperen Patricia Forestier til slutt i sin rapport, der hun som fransk bl.a. viser til den franske ultranasjonalisten Jean-Marie Le Pens støtte til lederskapet i Pale og nære kontakter med Radovan Karadzic.

Andre og mer foruroligende kontakter har de serbiske lederne i Russland, kontakter som iflg. ryktene har tilbudt den krigs-forbrytermistenkte kommandant Ratko Mladic asyl nå i juni (1996). Iflg. den finlandssvenske venstreavisen "Ny Tid" fra 31. mai i år ga russiske ekstrem-nasjonalister og eks-stalinister nylig St. Andreas-korset til bosner-serbernes leder Radovan Karadzic, - i sin tid den høyeste utmerkelsen tsaren kunne gi.

Og for to år siden fikk Karadzic dertil Mihail Sjolokov-prisen i Moskva av Russlands nye forfatterforbund, en erke-konservativ etterlatenskap fra den litterære Bresjnev-tiden. I tillegg burde Paleregjeringens kontakter med Vladimir Zhirinovski, som under de verste bølgene av etnisk rensing i Bosnia danset i gatene i Bijelina, lå på høydene rundt Sarajevo og siktet på folk nede i byen og lovet serberne atomvåpen hvis han kom til makten, i dag være velkjent.


Folkemordet uten drepte


Titos død i 1980 var slutten på en era for Jugoslavia. Føderasjonen stod ved en korsvei: en vei ledet mot demokratisering, den andre mot undertrykking.
De kreftene som foretrakk sistnevnte viste seg først i Kosovo i 1981, da rå makt ble satt inn mot studentledete demonstra-sjoner, og så i Beograd i 1984 da intellektuelle ble stilt for retten for å ha deltatt i ikke godkjente diskusjonsfora. Midt på 80-tallet ble Beograd senteret for både en ny jugoslavisk unitarisme og en serbisk nasjonal fornyelse.

På 60-tallet hadde Tito, bl.a. for å dempe nasjonalistisk uro, gjennomført en om-fattende desentralisering, nedfelt i grunn-loven av 1974. Vitenskapsakademiets "Memorandum" av 1986 skisserte nå opp et resentralisert Jugoslavia med et sterkt serbisk Beograd i sentrum. Jugoslavias historie så nå ut til å gå baklengs: jo fler serbiske nasjonalister som omfavnet Jugoslavia, desto større var motstanden mot føderasjonen i andre deler av landet.

I oktober 1985 sendte 2016 serbere fra Kosovo en appell til Serbias og Jugo-slavias nasjonalforsamlinger. Appelen beskrev serbernes uutholdelige situasjon i Kosovo og ba om at det måtte gjennom-føres radikale tiltak for å sikre serbernes konstitusjonelle rettigheter og hindre tvangsutflyttingen. Appellen ble avvist som nonsens i begge nasjonalforsamlinger, noe som førte til raseri blant mange serbere.

21. januar 1986 undertegnet derfor rundt tohundre kjente intellektuelle i Beograd, deriblant Dobrica Cosic, en ny appell, der det bl.a. ble påstått at 200 000 serbere med tvang var drevet bort fra Kosovo de siste tyve årene, at over 700 landsbyer var etnisk ´renset´, at serbiske kvinner ble voldtatt, barn spiddet og kirker og klostre skjendet og ødelagt.

For å stanse ´albansk aggresjon i Kosovo´ gjentok underskriverne 15 krav som var fremsatt i den første appellen og som bl.a. omfattet ´fundamentale forandringer i det nåværende politiske system og parallelle endringer i grunnloven; opphevelse av Kosovos og Vojvodinas selvstendige status, samt å rense partiet for alle som er uenig i en slik politikk´. Det var dette programmet som skulle føre Slobodan Milosevic til makten.

Da han 24. april 1987 reiste til Kosovo og lovet de nasjonalistiske serberne at ´ingen noensinne skal slå en serber igjen´, ble han alle serberes store helt - og, etter å ha sørget for de foreslåtte utrenskninger i partiet - Serbias president. Etter først å ha ensrettet alle medier, tok den nye lederen for det serbiske regimet i bruk massemobilisering på etnisk basis i den hensikt å å ødelegge grunnloven av 1974.

Ved å tilrane seg retten til å tale på vegne av alle serbere i Jugoslavia, redefinere føderasjonens interne grenser som ´administrative´ og frata de autonome provinsene selvstendigheten, ødela regimet i Beograd selve grunnlaget for føderasjonen Jugoslavia.

(Kilde: Branka Magas)

 

 

Til forsiden / Back to front
Epost: tulle.elster@peacelink.nu

http://www.peacelink.nu
.