KOSOVA

Kort historisk oversikt

 


500 f.Kr. - 500 e.Kr.: Albanernes stamfedre illyrerne er et mektig folk på Balkan, men blir erobret av romerne. Albanerne blir kristnet på 300-tallet.

600-tallet e. Kr.: De slaviske serberne innvandrer til Balkan. Omradet tilhører Bysants (Konstantinopel) og i perioder Bulgaria.

1200-1300-tallet: Serbia blir en mektig stat med Kosovo som sentrum. Den serbisk-ortodokse kirken har sitt hovedsete i Pec.

1389: Serbia blir slått av tyrkerne i "Kosovo-slaget", hvor albanerne er med på serbernes side.

1389-1912: I over 500 år lever serberne og albanerne i området under tyrkerne (Det osmanske riket). Mange albanere blir islamisert, mens serberne blir undertrykt og mange utvandrer fra Kosovo.

1878: Serbia blir anerkjent som stat, men Kosovo, Albania og Makedonia er fortsatt under tyrkerne. Albanerne ønsker større frihet.

1912: Albanerne gjør opprør. De kristne balkanstatene går sammen for å kaste ut tyrkerne fra Balkan. I 1913 blir den nye staten Albania anerkjent. Men Kosovo blir delt mellom Serbia og Montenegro.

1918-41: Kosovo er en del av det nye sydslaviske kongeriket, Jugoslavia. Albanerne blir undertrykt av serberne, mange utvandrer til Tyrkia.

1941-45: Kosovo okkuperes av Italia og Tyskland. Serbere blir forfulgt.

1945: Tito gir Kosovo status som selvstyrt provins innenfor Serbia, men de første tiårene blir albanerne undertrykt.

1968-80: En kulturell blomstringsperiode for kosovoalbanerne. Grunnloven av 1974 gir Kosovo selvstyre. Men Kosovo er den aller fattigste delen av Jugoslavia.

1981: Misnøyen slår ut i lys lue, et år etter Titos død. Albanerne demonstrerer og krever at Kosovo skal bli egen republikk. Serberne reagerer med økt nasjonalisme. Serbiske myndigheter gjennomfører en
gradvis undertrykkelse av albanerne.

1989-90: Serbias president Slobodan Milosevic opphever Kosovos selvstyre, det innføres unntakstilstand og undertrykkelsen vokser.

Kilde: Svein Mønnesland: Kosovo, Aktuell Informasjon 1/94. SypressForlag

 

Kosovas ikke-voldsmotstand

Serbernes undertrykking av albanerne i Kosova - som utgjør 90% av befolkningen - er den verste i Europa og kan bare sammenliknes med Sør-Afrikas apartheid-system. Det serbiske regimet - som har total politisk og militær kontroll - har til og med bevæpnet den sivilie serbiske befolkningen, mens albanerne ikke bare er utestengt fra det politiske liv, men også fra "serbiske" skoler, restauranter, sportshaller, osv.

Etter omfattende streiker i 1988-89, innførte serberne unntaktstilstand i området. Kosovas selvstendighetsstatus ble opphevet og parlamentet oppløst. 115 000 albanere - eller 70% av den totale albanske arbeidsstyrken - ble oppsagt og skoler og universitetene stengt. Ca. 20% av alle unge menn har flyktet for å unngå innkalling til militærtjeneste i den "jugoslaviske" høren. Albanerne begynte da å organisere sine første politiske partier, med siktemål på frie valg og opprettelse av et demokratisk parlament. I februar 1990 undertegnet 400 000 personer appellen "For demokrati - mot vold".

Dr. Ibrahim Rugova, president i det største partiet, Kosovas Demokratiske Allianse, er, som ikkevolds-tilhenger, høyt respektert av majoriteten av innbyggerne i Kosova. Til tross for den spente situasjonen har han, sammen med Kosovas Menneskerettighetskomite og Helsingforsføderasjon klart å få befolkningen til å følge en ikkevolds-strategi.

Det oppløste parlamentet møttes i hemmelighet i september 1990 og proklamerte Republikken Kosova. 24. mai 1992 holdt man valg på et demokratisk parlament. Kosovas rekonstruerte regjering, som fulgte etter den regjeringen som ble oppløst i 1990, arbeider nå i eksil. Mange frykter nå at krigen i Bosnia vil spre seg til Kosova.

Fra LINK 5/1992.


 

 

 

Til forsiden / Back to front
Epost:
tulle.elster@peacelink.nu

http://www.peacelink.nu