Vi snakker mye om konfliktløsning.

Men - hvor flinke er vi selv i kunsten?

Her følger noen utdrag av Eva Nordlands konfliktløsningskonsepter som kan komme til nytte i ulike situasjoner

Eva Nordland er prof. emeritius i sosialpedagogikk og psykologi.

 

DEN BIDRAR TIL Å LØSE

KONFLIKTER SOM

har omsorg for og godtar andre

har omsorg for og godtar seg selv

er tålmodig

hjelper andre og gjentrygger andre

godtar at enhver har mange slags følelser, også sinne, sjalusi, misunnelse; en selv som andre

en som forsøker å sette seg inn i andres følelser i den aktuelle konflikt; kan både unnskylde og tilgi

kan være fleksibel; kan forandre seg

legger vekt på å lete etter løsninger selv om det ser svart ut

fortsetter å lete etter løsninger selv etter å ha lidt nederlag

har tro på fremtiden

Prinsipper for et møte om
fredelig konfliktløsning

På alle områder i livet; hjemme, på arbeidsplassen - og i de store tider av krise - har vi bruk for å løse konflikter med fredelige midler. Det er lett å være rasjonell så lenge alt er i orden, men vi har alle erfart hvor vanskelig det blir å holde hodet kaldt og kommunisere positivt når problemer oppstår.

Det finnes imidlertid metoder - hjelpemidler - som vi kan trene på slik at vi blir mer bevisste på egne og andres reaksjoner når kriser oppstår og dermed er bedre forberedt neste gang vi havner i konflikt.

Det finnes også etter hvert mye god litteratur på området. Mye av dette er utarbeidet av forskere ved freds- og konfliktløsningsinstitutter rundt om i verden.

Her er noen smakebiter:

 

1. Møtets klima.

- Tid og ressurser legges ned for å skape en god og trygg atmosfære ved begynnelsen av møtet.

2. Saken ses i en bredere sammenheng.

- Møtet organiseres slik at partene får tid og muligheter til å presentere sin sak i en bredere sammenheng; slik den eller de ulike partene ser den. Deltakerne oppmuntres til å uttrykke alle sterke følelser de måtte sitte inne med - uten å angripe noen av de andre. Representantene gir "vi-budskap" på vegne av den egne gruppen.

3. Problemet og følelsene disse innebærer.

- Hver av partene forklarer hovedproblemet, slik de selv opplever det.

Hver av partene gir også uttrykk for de følelser problemet har skapt i den egne gruppen.

4. Unngå å kaste skylden over på andre.

- Partene bør avstå fra å skylde på og evaluere den andre parten.

- Partene bør unngå å avbryte den eller de andre når de snakker.

5. Forsøk på å se saken fra den eller de andre partenes synsvinkel.

- Hver av partene forsøker å forklare problemet slik det oppleves av den eller de andre partene.

6. Ansvaret for egen gruppe.

- Hver av partene forsøker å finne ut av hva de selv er ansvarlige for i forbindelse med problemet og situasjonen.

7. Let etter deler av løsningen.

- Avslapning og brainstorming for å finne mulige løsninger som kan lede i retning av en "alle-vinner-løsning".

8. En løsning som det er mulig at alle partene kan godta.

- Partene leter sammen for å finne en løsning som er aksetabel for alle de involverte. Denne løsningen bør ha som målsetting å være en "alle-parter-vinner løsning".

9. Bekreft hverandre.

- Avslutningen på møtet oppfattes som begynnelsen på en ny utvikling. Partene som går fra hverandre har oppnådd noe sammen og styrket sine følelser for hverandre gjennom å si noen få bekreftende ord om hva de har satt pris på ved hver av de andre under møtet.


REGLER FOR SAMTALER

* Hver har mulighet til å si noe

* Hver lytter når de andre snakker

* Oppmerksomheten rettes mot den som snakker og ikke mot egne funderinger

* Hver venter på sin tur

* Ingen foretar, sier eller gjør noe som kan ta motet fra den som har ordet

* Ingen avbryter den som snakker.

 

FORMER FOR KOMMUNIKASJON

Vi kan skille mellom to typer budskap menneskene gir hverandre: jeg-budskap og du-budskap.

* Jeg-budskap. Når du begynner en setning med ordet jeg, betyr det ofte at du forteller om hvordan du selv kjenner det, hvordan du har opplevd en sak, hvordan du er ansvarlig for det som skjer. Det fører med seg at du ikke setter noen annen i forsvarsposisjon. Det er følgelig en kommunikasjonsform som egner seg til løsning av konflikter.

* Du-budskap gir uttrykk for hvordan en oppfatter den andres følelser, den andres skyld eller ansvar; det setter den andre i forsvarsberedskap; hindrer leting etter felles løsninger på problemer; hindrer konfliktløsning.

* Aktiv lytting vil si å lytte med full oppmerksomhet på den som snakker og gi noen kommentarer med egne ord som gjelder det den andre nettopp sa. Når folk blir hørt på - på denne måten - kjenner de seg gjentrygget; de får bekreftelse og lytter mer oppmerksomt på de andre når de andre tar ordet.


REGLER FOR KONFLIKTLØSNING SLIK AT ALLE /BEGGE PARTER VINNER:

* Alle gjør det de kan for å skape en rolig atmosfære; finner måter å uttrykke sine følelser / sinne / skuffelse / som ikke krenker den/de andre.

* Bruker jeg-budskap. Hver person sier noe om hvordan han/hun kjenner seg til mote, hvilke følelser en sitter med, noe om problemet slik en selv ser det.

* Ingen kritikk, ingen bebreidelse, ingen avbrytelser.

* Hver person forsøker - i løpet av prosessen - å fremstille problemet slik som den andre oppfatter det.

* Hver person sier noe om hvordan en selv er ansvarlig for problemet.

* Gir uttrykk for en positiv holdning til den/de andre parter.

* Idémyldring for å finne mulige løsninger: en alle-vinner løsning, dvs. en løsning som tilfredsstiller begge/alle parter.

 

OM DET Å BEKREFTE SEG SELV

Jeg er en person med selvrespekt og verdi.

Jeg fortjener respekt og jeg respekterer andre.

Jeg tilhører menneskenes familie.

Jeg har noe spesielt å komme med - i det nære miljø og i det større miljø.

Jeg er forpliktet til å arbeide for en fredelig verden - for alle.

Det betyr noe at jeg er til; det betyr noe at du er til.

Jeg er en nøkkelperson når det gjelder en god utvikling videre, og det er du også!!

 

GRUNNLEGGENDE LIKHETER OG FORSKJELLER MENNESKENE I MELLOM

Menneskene er forskjellige på mange måter, men er også grunnleggende like hverandre.

* alle har behov for mat, klær, bolig, trygghet og kjærlighet.

* Forskjellene gjør menneskene spesielle og enestående.

* Å leve fredelig sammen betyr å godta seg selv og hverandre.



ØVELSER

 

OM DET Å BEKREFTE EN ANNEN PERSON

Si første noe om det som er spesielt ved den andre:

* Si noe som er positivt og spesielt og som du er overbevist om er sant, som gjelder den andre.

* Pass på at du ser direkte på den du da snakker til, - tenk på den andre som en person akkurat som deg.

 

BEKREFTELSE

To og to summer sammen: "Vi er flinke til å ..."

Vi forteller hverandre f.eks. om en gang vi var modige, dristige, ekstra glade, tok et skritt fremover, ble overrasket over oss selv, var lojale, etc., etc.

 

ULIKE BUDSKAP

Velg eksempler på problemer som er aktuelle og ikke altfor vanskelige.

La begge parter bruke jeg-budskap.

Gjør et forsøk på å finne en løsning.

La begge parter bruke du-budskap.

Prøv så å finne en løsning.

 

ØVELSE I Å FINNE LIKHETER OG FORSKJELLER

* Vi gjentrygger hverandre, bekrefter hverandre, på det som er særpreget og derfor viktig.

* Vi gir uttrykk for at vi er avhengige av hverandre og forbundet med hverandre uansett forskjellene.

En fin ting ved deg er ....

En fin ting ved meg er ...

En forskjell mellom oss er ....

Jeg er glad når ...

Jeg er sint, når ...

 

Å BIDRA TIL EN FREDELIG VERDEN

* Behandle andre som du ønsker at andre skal behandle deg.

* Godta de andre.

* Samarbeide på like fot.

* Løse konflikter uten å bruke makt.

* Være opptatt av at alle tilhører en menneskeslekt.

* Tenk på en ting du har gjort som førte til positiv forandring av et eller annet slag.

* Tenk over hvilke mål du har i livet.

Fyra moment ingår i praktiskt taget varje förhandlingssituation:


Relationer Gör en åtskillnad mellan människor och problem.

Utveckla en fungerande relation.

Intressen

Sätt intressena i centrum, inte ståndpunkterna.

Alternativ

Skapa en rad olike möjligheter innan du bestämmer dig för
vad du skall göra.

Kriterier

Kräv att resultatet skall baseras på något objektivtmått.

(Martha Cullberg-Henricsson)