Fra LINK 1/1996:

 

FNs Internasjonale Krigsforbryterdomstol

 

 

 

 

Den Internasjonale Krigsforbryterdomstolen i Haag har foreløbig siktet 52 personer - 45 serbere og 7 kroater - mistenkte for krigsforbrytelser. De første siktelsene mot muslimske mistenkte er ventet i nær framtid.

Men også nasjonale domstoler kan gripe inn. På Helsinki Citizen´s Assembly (hCa) sin general-forsamling i Tuzla ifjor, ble det opplyst at bosniske etterforskere hadde dokumentasjon på tilsammen 5500 mistenkte, hvorav de hadde innledet forundersøkelser på 1800.

Forbrytelsene er kjent
Enkelte nasjoner, som ikke har menneskerettighetene først på sin politiske dagsorden, har, heldigvis uten å lykkes, forsøkt å stikke kjepper i hjulene for domstolen, som av mange blir sett på som en prøveinstans for opprettelsen av en permanent internasjonal domstol, noe det jobbes parallelt med. For hvem kan da ikke risikere å bli stilt til rette for sine gjerninger?

Hvilke forbrytelser de ettersøkte er mistenkt for, er kjent i minste grusomme detalj. Tusenvis av vitnemål er avgitt og skrevet ned, bl.a. av norske lagdommer Hanne Sofie Greve. Hun ledet som kjent en av FNs forundersøkelser der hun personlig intervjuet 4000 overlevende bare fra Prijedor-området.

Internasjonal lov
Domstolen, som ble etablert 23. februar 1993, består av 11 dommere, oppnevnt av FNs Generalforsamling i september 1993. Etter mange omganger (EU avviste f.eks. en kandidat støttet av Boutros-Ghali, mens Russland la ned veto mot en annen, osv.) ble man i juli 1994 omsider enige om å utnevnte den høyt respekterte sør-afrikanske høyesterettsdommeren Richard Goldstone som hovedanklager og leder av tribunalet.

I så godt som hele dette århundredet har man arbeidet med å skape et internasjo-nalt lovverk - for en internasjonal rettsorden, et arbeid som ble påskyndet etter den 2. verdenskrig.

Det internasjonale krigstribunalet i Haag bygger dermed på trygg grunn med bl.a. følgende anerkjente lover i ryggen:

* Haag-konvensjonen av 1907 om respekt for krigslovene,

* Geneve-konvensjonen om beskyttelse av krigsofre av 1949,

* Folkemord-konvensjonen av 1948, og

* Charteret for det internasjonale militærtribunal av 1945,

for å nevne noen.

Dette er viktig å vite for å motvirke Milosevic´ og annen serbisk propaganda som på hjemmebane fremstiller tribunalet som en domstol som bare tar sikte på å skade Serbia politisk.

F.eks. fortalte Beogradavisen Vecernje Novosti sine lesere i august 1994 at tribunalet var etablert etter et initiativ fra tidl. utenriksminister Hans Dietrich Genscher, en "velkjent serberhater" og "tidligere medlem av Hitler-Jugend".

Finansiering
Et stort problem som forsinket prosessen var finansieringen. F.eks. protesterte G-77 ( u-lands-alliansen i FN) mot at pengene skulle tas fra FNs regulære budsjett.De mente at Sikkerhetsrådets permanente medlemmer måtte bevilge ekstra penger, slik det blir gjort for fredsbevarende styrker. FNs generalsekretær hadde lagt frem et budsjett på $33.2 millioner for 1994-95.

Etter mye om og men bevilget FNs budsjett-komité $11 mill. for 1994, slik at man i det minste kunne leie lokaler i Haag, ansette en stab (rundt 300 ansatte) og komme i gang med arbeidet, mens $28.3 ble satt
av for 1995.

Deretter ble det etablert et fond som enkelt-medlemmer kunne bidra med frivillige midler til.

Før den første rettssaken startet i august 1995 (den ble etter et par uker utsatt), hadde tilsammen 13 stater innbetalt $5,6 millioner til fondet, deriblant Malaysia, Italia, Pakistan og USA.


Hvorfor en domstol?

Den serbiske dommeren fra Krajina, Radovan Jovic, svarte i oktober ifjor følgende på spørsmålet om hva vi utenfor-stående kan gjøre for å hjelpe:

- Det viktigste av alt er å få frem en korrekt analyse av hva som egentlig har skjedd i løpet av disse fire årene. Etter hvert som domstolen kommer igang og detaljene rundt hendelsesforløpet legges fram, vil forhåpentligvis bildet av hva som har skjedd klarne.

- Det blir utvilsomt smertelig for mange, men det er en helt nødvendig prosess om man skal komme videre og skape i det minste en base for forståelse. Uten er det utenkelig at det kan bli noen varig forsoning mellom folkene på Balkan.

- Kollektiv skyld er evig skyld. Kriger oppstår ikke av seg selv. Det er mennesker som planlegger og forbereder det som skal skje, og i tilfellet Jugoslavia var det hele nøye planlagt. Dersom de ansvarlige enkeltpersoner ikke blir skilt ut, vil ikke bare én av partene, men alle tre måtte leve videre med de andres beskyldninger om kollektiv skyld, noe som må føre til nye konflikter. Uttalelser som: "Jeg skal drepe den første .... jeg ser!" er ikke uvanlige, selv om (foreløbig) få har gått fra ord til handling etter undertegnelsen av Dayton-avtalen.

- Men jo lenger tid det går før man straffer de første skyldige, desto større blir sjansen for hevnaksjoner.

BosNet Guide to Indicting Milosevic

http://www.bosnet.org/warcrimes/milosevic/

War Crimes Reward Pages:

http://www.bosnet.org/warcrimes/actions/

B o s N e t Web Page:

http://www.bosnet.org/

Arrest Karadzic/Mladic Petition:

http://www.bosnet.org/warcrimes/petition/

 

 

 

Til forsiden / Back to front
Epost:
tulle.elster@peacelink.nu

http://www.peacelink.nu