FNs FLYKTNINGEKONVENSJON OG DESERTØRENE

Desertering og militærnekting som sådan er vanligvis ikke nok til å kvalifisere for asylstatus. Med ett viktig unntak:

FNs høykommisær for flyktninger har uttalt at når en person nekter å avtjene militærtjeneste i aksjoner som er ulovlige etter folkeretten (dvs. i strid med internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett i krig), vil straff for desertering i seg selv kunne ansees som forfølgelse.

FNs generalforsamling har anerkjent retten til å nekte militærtjeneste dersom denne brukes av diktatoriske eller halvdiktatoriske regimer for "illegitime formål" som intern eller ekstern aggresjon.

Videre har Europa-parlamentet enstemmig vedtatt en resolusjon (okt. 1993) som oppfordrer det internasjonale samfunn til å anerkjenne, motta og støtte "desertører som nekter å delta i de væpnede styrkene som bekjemper hverandre i det tidl. Jugoslavia".

Sakset fra debattinnlegg i Aftenposten, datert 18. mai 1994, undertegnet Jan Borgen, flyktningepolitisk rådgiver i Flyktningerådet.





 

Zitzers Åndelige Republikk!

Landsbyen Tresnjevac i Vojvodina i nord-Serbia har 2000 innbyggere. I mai ifjor (1992), da krigen i Bosnia allerede var et faktum, mottok 200 av byens unge menn innkalling til det militære. Istedenfor å adlyde ordren, organi-serte alle innbyggerne i byen seg. 10. mai marsjerte byens 700 kvinner ut i protest mot rekruttering og krig.

Byen ble straks omringet av den jugoslaviske hæren. Som svar er-klærte kvinnene at demonstrasjonen ikke ville bli oppløst før deres krav ble imøtesett. Kravene var: Trekk innkallingene tilbake; send straks tilbake alle de av våre gutter som allerede er sendt til fronten, og gi fritt leide hjem for alle de som allerede har rømt for å unngå innkalling!

Og hæren trakk seg tilbake. Sannsynligvis var man redd for at demonstrasjonen skulle spre seg dersom den ble kjent.

Men innkallingene ble ikke trukket tilbake. Demonstrantene be-stemte seg derfor for ikke å gå hjem, men fortsette å holde sam-men. De slo leir utenfor byens lokale bar, Zitzer-klubben, der de fra nå av spiste og sov. Samlet mottok de i løpet av den neste måneden besøkende fra andre deler av Serbia.

Mange unge menn fra hele landet sluttet seg etter hvert til dem for å yte motstand mot mobilisering og krigen. 26. juni døpte motstands-bevegelsen seg til "Zitzers Åndelige Republikk", - som motsetning til den nasjonalismen som nå sveper over hele det tidligere Jugoslavia.

Deretter vedtok de en grunnlov, valgte president og antok Ravels "Bolero" som offisiell nasjonal-hymne. Et våpenskjold ble det også etter hvert. Det forestiller en pizza om-ringet av tre billiardkuler.

Zitzers Åndelige Republikk er åndelig i den forstand at - for å si det med deres grunnlov - republikken "ikke har nåe territorium eller grenser". Den eksi-sterer dermed på samme måte som "Woodstock-nasjonen", utropt av Abbie Hoffman i USA i 1968: som en bevissthet hos sine borgere.

Zitzer Åndelige Republikk er samlet i sin avvisning av enhver lov som "tvinger borgerne til å handle mot sine egen frie vilje og samvittighet".

30. januar 1993 satte politiet inn med styrker i byen for å finne 40 lokale reservesoldater som offentlig hadde erklært at de ikke ville ta imot ordre fra den jugoslaviske hæren, men istedet ønsket en alternativ samfunnstjeneste. Politiet fikk bare tak på fem av dem.

 

Fra LINK 1993

Til forsiden / Back to front
Epost:
tulle.elster@peacelink.nu
http://www.peacelink.nu