Hemmelig behandlet EU-direktiv gir grønt lys for bruk av resirkulert atomavfall i forbruksvarer!!!

Strålingsfremkalte kromosomfeil nedarves

"Tapet av bare ett menneskeliv eller misdannelse hos ett barn som fødes etter at vi er borte, bør bekymre oss alle". President Kennedy 1963

 

Nordiske Kvinners Fredsnettverk besluttet på Årssamlingen 1999 å arbeide for å spre kunnskap og informasjon om spredningen av radioaktivitet til jord, luft og vann på Jorden, noe som foruten å gi uoversiktelige miljøskader også bidrar til økningen av kreft og andre sykdommer.

Innlegg og artikler på temaet mottas pr. post, fax og e-mail


Og hva skjer i dag? Euratom-direktiv 96/29 ble lov i EU den 16. mars 1996 og skulle være innarbeidet administrativt i de nasjonale lovgivninger innen 16. mars 1999.

Formålet er å slakke på de eksisterende krav til avskaffelse av radioaktivt avfall. I direktivet står det bl.a.:

Uten autorisasjon eller innberetning kan man:

- anbringe radioaktivt avfall i miljøet

- fortynne radioaktive materialer med alminnelig avfall for bortskaffelse ved forbrenning eller deponering på losseplass

- gjenbruke radioaktivt materiale i forbruksvarer - dog ikke fødevarer, leketøy, kosmetikk og smykker

- gjøre alt annet med radioaktive stoffer (det dreier seg bl.a. om strontium-90, cesium-137 og plutonium-239 som gir genetiske skader og kreft ved meget små doser).

Det nye direktivet er 250 ganger enklere enn det gamle og løser et kjempeproblem for atomindustrien.

Disse opplysningene i (den danske organisasjonen) OOAs blad "Den skjulte atommagt" - Euratom (1. opplag, august 1998) førte til telefonsamtaler på kryss og tvers i landet (Danmark) og inne i Folketinget der Keld Albrechtsen opplyste at saken ble hemmelig behandlet i Europautvalget i 1996.

I Folketstingets EU-informasjon har man fortalt om de 4 bekjentgjørelser som allerede er ferdige; nr. 223 31/10-1997, nr. 824 31/10-1997, nr. 708 29/9-1998, nr. 49 - 25/1-1999.

Meg bekjent handler disse bekjentgjørelser ikke om det vesentligste, nemlig:

EUs DEFINISJON AV LAVRADIOAKTIVT AVFALL

Istedenfor å få særskilt tillatelse til deponering av avfallet kilo for kilo, kan man nå blande avfallet med radioaktivt avfall for å komme under grenseverdiene og så bortskaffe det sammen med annet avfall.

Det kan gå til forbrenning, der de flyktige stoffene vil spres med røyken og resten ende som slagg, som så kan brukes til f.eks. veifyll. Det kan deponeres, dvs. kjøres til losseplass, hvorfra de radioaktive stoffene kan spre seg til grunnvannet. Og endelig kan det gå til gjenvinning.

Metallene kan f.eks. smeltes om og inngå i nye produkter, fra biler til spisebestikk. Bekjentgjørelser om dette emnet er altså ennå ikke utformet.

HVA ER EURATOM?

Det Europeiske Atomenergifellesskap, Euratom-traktaten, ble underskrevet 25. mars 1957 og trådte i kraft 1. januar 1958. Euratom er den ene av de tre traktater som danner grunnlaget for den Europeiske Union, (EEC) EU.

De to andre er den Europeiske Kull- og Stålunion fra 1951 og det Europeiske Økonomiske Fellesskap (ECSC) 1958. I motsetning til ECSC, som utløper i år 2002, ble Euratom og EEC opprettet uten tidsbegrensninger.

HVEM KONTROLLERER EURATOM?

Det gjør Euratom, samtidig med at den forhindrer offentlig kontroll med sine aktiviteter.

Siden 1958 har Euratoms sikkerhetsdirektorat ført tilsyn med sikkerheten på de sivile atomanleggene i EU-landene. Det har skjedd for å sikre at kjernefysisk materiale ikke benyttes til andre formål enn "tiltenkt bruk".

Imidlertid tillater Euratom-traktaten at "tiltenkt bruk" også er "militært bruk". Dette er i strid med FNs Internasjonale Atomenergibyrå (IAEA)s sikkerhetskontroll i forhold til den såkalte "Ikke-spredningsavtalen" (NPT).

NPT-avtalen skal hindre spredning av teknologi og materialer som er egnet til fremstilling av atomvåpen. IAEA tillater ikke bruk av kjernefysisk materiale fra sivile anlegg til militære programmer.

Dette gjelder ikke for anerkjente atomvåpenstater. Frankrike og England, EUs to atomvåpenstater, har derfor lov til å inndra kjernefysisk materiale fra sivilt til militært bruk ved bare å meddele Euratom om det. Generelt blir kun sivile atomanlegg inspisert av Euratom.

HVA ER EURATOMs OPPGAVE?

Euratoms hovedoppgave er utviklingen av en sterk atomindustri. I 1958 var andelen atomkraft i elektrisitetsproduksjon knappe 1%. I 1998 var den økt til vel 29% som gjennomsnitt for EU. Frankrike er det eneste land som har planer om utbygging av atomkraften i eget land. Men atomindustrien i Frankrike, Tyskland og andre land deltar aktivt i utbyggingen av atomkraft utenfor EU, først og fremst i Østeuropa. Industrien utøver kraftig lobbyvirksomhet i EU og medlemslandenes regjeringer for å støtte utbyggingen.

HVEM BETALER FOR EURATOMs AKTIVITETER?

Det gjør alle landene i EU. Noen land er direkte imot atomkraft, men allikevel tvunget til å betale. Det har i de siste årene vært gjort flere forsøk på å få revidert Euratom-traktaten. Revisjonen står formelt på dagsordenen på EU-toppmøtene, men hittil har bl.a. Frankrike blokkert for at spørsmålet skal bli tatt opp.

NÅR BLIR DE FARLIGE ATOMKRAFTVERKENE I ØSTEUROPA STENGT?

De blir vel ikke lukket på grunn av støtten fra EU!

EUs støtte til oppgradering og forbedring av sikkerheten på de farligste kraftverkene i Østeuropa er gitt under forutsetning av at verkene skal stenges så snart som mulig. Men ikke ett eneste farlig verk er til dags dato blitt lukket; tvertimot er deres levetid ofte blitt forlenget på grunn av EU-støtte.

EU fører en inkonsekvent politikk. Og de som synes å få mest ut av det, er de store atomkraft-byggefirmaene som Siemens, Euratom og Westinghouse, samt en rekke konsulentfirmaer. Akkurat da ordrebøkene i den vesteuropeiske atomindustrien var tomme, kom det store nye markedet i Østeuropa, betalt av EU.

Ovenstående, fra det danske Kvinder for Fred-bladet Køkenrullen nr. 4/1999, er en sammenfatning skrevet av Birgit Arrenakke, medlem av Nordiske Kvinners Frednettverk.

Til forsiden / Back to front
Epost: tulle.elster@peacelink.nu
http://www.peacelink.nu

Svetlana Aleksijevich: Bønn_for_Tsjernobyl