9. juni 2001:

Situasjonen i Afghanistan

sakset fra Norges Fredslags medlemsblad "Fredsviljen" nr. 3/2001

 



Årsmøtet i Norges Fredslag, den 9. juni i år, drøftet den vanskelige situasjon i Afganistan, etter mange års krig og langvarig tørke, med truende hungersnød for millioner. Så vidt vi kan bedømme det, vil de kommende uker og måneder vise en dramatisk forverring og det vil bli aktuelt at FN, nasjonale regjeringer og frivillige organisasioner støtter det afghanske folk med egnede tiltak.

Norges Fredslag vil gjerne bidra. Det gjelder ikke veldedighet i vårt tilfelle. Som i Afghanistankomiteen gjelder det solidaritet med det afghanske folk.

Redaktør for vårt tidsskrift, Fredsviljen, Rolf Edvin Sivertsen, deltok på årsmøtet 10. mai for AiN i Oslo, der Britt Kejo fortalte og viste Iysbilder fra sitt siste opphold i Afghanistan i mars i år. Senere ringte han til Terje Skaufjord og fremmet tanken om en felles solidaritetsaksjon. Tanken om et skriv til Regjeringen er ikke nok, det kan ende med et svar som avslutter saken for vårt vedkommende.

Årsmøtet foreslår:
Afghanistankomiteen forbereder en aksjon og setter den på dagsorden på sitt landsmøte i september. Vi bidrar gjerne med planlegning. Dersom det i mellomtiden blir en krisesituasjon, vil vi selvsagt trå til så godt vi kan.

Norges Fredslag, årsmøtet 9. juni 2001.
Eva Nordland styreleder


Aktuelt nå: Afghanistan

Afghanistan er valgt som spesielt tema i dette heftet. Folket er i en ekstrem nødssituasjon. Den dystre bakgrunnen er 23 års krig, som stadig pågar. Svære ødeleggelser, fremdeles massevis av landminer. Og nå den verste tørken på 30 år. En million er truet av sult og død. Minst fire millioner er alvorlig rammet. Det antas at en halv million har forlatt sine hjemsteder, men svært mange har ikke krefter til å nå de interne flyktningeleirene.

Våre media dekker situasjonen meget sparsomt. Korte notiser i margen er hva dagsaviser ofrer, svært sjelden skikkelig informasjon.
For egen del har jeg fulgt utviklingen siden jeg forlot Kabul for 30 år siden, etter to års arbeid for Unesco som rådgiver i lærerskolen der. Den gang var landet også rammet av tørke, men der var fred, matvarer på lager og ikke minst store buskaper. I dag har landet små ressurser og taliban-regimet gjør det vanskelig for utenlandske hjelpeorganisasjoner.

Til dette kommer FNs restriksjoner, trolig vesentlig på grunn av at den styrtrike Bin Laden, fra Saudi-Arabia, holder til der, med regimets velsignelse. Han mistenkes for å ha organisert terrorangrep på to USA-ambassader i Afrika.

Men det får bli en annen sak. Nå gjelder det først og fremst det afghanske folk. Vår regjering må gjøre hva den kan, i FN, innenfor diplomatiet og overfor frivillige hjelpeorganisasjoner.

La oss håpe at Den norske Afghanistankomitéen på sitt landsmøte i Oslo 15.-16 september vedtar et initiativ til en stor hjelpeaksjon.

03.09.01 Rolf Edvin Sivertsen

Afghanistankomitéen i Norge
Solidaritetshuset
Osterhaugsgate 27
0183 Oslo

http://www.solidaritetshuset.org/ain/


Notater fra en fersk dokumentar om Taliban

sett av Tulle Elster

Torsdag 20. september kl. 23.00 viste Sveriges TV4 en nyinsatt dokumentar fra Afghanistan under programposten "I sista sekunden". Jeg fikk ikke med meg de første minuttene, så jeg vet ikke helt hvem som hadde laget programmet, som på slutten hadde en logo med BNN et eller annet, altså IKKE CNN! Det var i alle fall et TV-team som nylig hadde besøkt Kabul i ti dager, med tillatelse fra Taliban-regmimet, som imidlertid nektet dem å "filme mennesker og snakke med kvinner" og forbød dem å besøke mennesker i deres private hjem.

Det klarte de utmerket likevel, innimellom de offisielle intervjuene. I all hemmelighet, og sannsynligvis med stor fare for både egen og intervjuobjektenes sikkerhet og liv, intervjuet de bl.a. en av Afghanistans siste intellektuelle, som driver ikke mindre enn 26 hemmelige ikke-fundamentalistiske" skoler rundt om i Kabul. Teamet besøkte også en privat skole for små jenter, drevet av en av de mange kvinnelige lærere som under Taliban-regimet - som alle kvinner - forbys å arbeide.

Etter mye om og men klarte de tilslutt også å finne en modig familie som slapp dem inn i sitt hjem. Dvs. mannen i huset var ikke tilstede. Av det de tre generasjonene tett tilslørte, kvinner (bestemor, mor og to døtre) fortalte, fremkom det bare at de nå var alene, uten at noe ble sagt om hva som hadde skjedd med mannen eller mennene. Huset og de fine draktene, viste tydelig at dette var, eller rettere hadde vært, en meget rik familie. Nå var de, ifølge moren, uten arbeid, inntekter og rettigheter. Da hun begynte å snakke negativt om Taliban, irettesatte bestemoren henne: - Ikke kritiser Taliban! Dere tror vel på Gud? Til det svarte en av døtrene: Ja, vi tror på Gud. Men vi har ingen gleder lenger, intet liv.

Senere i programmet, som vi håper kommer i reprise, evt. settes opp her i Norge, besøkte teamet den muslimske kvinnelige motstandsbevegelsen RAVA, som - sikkert også med fare for sine liv - ga teamet en videofilm fra en offentlig henrettelse som de fikk smuglet ut. Den var udatert, men viste en stor stadion fullpakket med mennesker som overvar tre henrettelser: En kvinne som angivelig skulle ha drept sin ektemann ble ført inn på "arenaen" og hurtig drept ved et nakkeskudd. Deretter ble en mann ført inn som de skar halsen over på, til stor applaus og jubel (det var ikke uten jeg tenkte på gladiatorene i Coloseum!). Og tilslutt ble en mann hengt. (Tidligere i filmen hadde teamet filmet en av to personer som var hengt midt i Kabul sentrum).

Vi vil naturligvis kalle dette barbarisk. Sammenlikner vi disse meget hurtige henrettelsene med de amerikanske utdragne vi flere ganger har sett på TV derfra, vet jeg ikke hva man skal si. Etter å ha hørt mange av de "vanlige" afghanere som våget å uttale seg om sin frykt for Taliban-regimet, tenker jeg at det store publikumet på Kabul stadion kanskje var presset til å overvære seansen, i motsetning til de, få eller mange, "vanlige" amerikanere som faktisk står i kø for å få være til stede under henrettelsene der.

Ifølge programmet har Taliban meget liten oppslutning blant folket. Ja, det fremkom i programmet at Taliban kun består av rundt 40.000 personer, hvorav de aller fleste er utlendinger fra rundt 40 forskjellige land!!!

- En amerikansk invasjon vil gi Taliban tilbake den støtten de mangler i dag, sa én av de mange teamet i all hemmelighet intervjuet (og som derfor naturligvis må være og forbli anonym).

En viktig opplysning for de som nå stadig gjentar at USA jo har støttet Taliban, var at den støtten ble avsluttet i 1997.

Ellers viser jeg til en meget informativ kronikk i Aftenposten 20. september 2001 av Stig Stenslie fra Institutt for menneskerettigheter: "Farlig spill med fundamentalistiske krefter". Jeg forsøkte uten hell å finne den på Aftenpostens Kronikken på nett: aftenposten.no/meninger/kommentarer, men kan scanne den og sende den pr. e-mail til de som måtte være interessert.


"Religious Cleansing"

P.S. For ikke lenge siden sirkulerte en mail-appell som begynte slik:

19 Aug 2001: Petition to the UN (from alastair@om-int.com)

Dear All

Please take a few minutes to read and act on this email.

On May 23rd 2001 the Taliban authorities in Afghanistan confirmed that all Hindus will be required to wear a strip of yellow cloth sewn onto a shirt pocket in order to identify themselves. They claim that the measure is for their "protection".

The world has faced this before, in 1939 the world was required, at great cost, to rid itself of Hitler's tyranny, it is not hard to spot
his child. Those who fail to learn from history are condemned to re-live it...
(...)

And now read: AFGHANISTAN by Tamim Ansary. An Afghani-American writer

 

Tilbake til forsiden/Back to front
tulle.elster@peacelink.nu
http://www.peacelink.nu