I 1996 brøt Angie Zelter og fire andre medlemmer av "Trident Plogskjærgruppe 2000" seg inn på en statlig britisk våpenfabrikk og ødela et Hawk militærfly som skulle eksporteres til Indonesia. Skaden ble beregnet til vel 15 millioner kroner.
Brakt for retten i Liverpool ble de likevel frifunnet av en jury som gikk med på argumentet om at de handlet for å hindre en større forbrytelse, nemlig folkemord.
I august 1998 var Angie en av 110 ikkevolds-aktivister som ble arrestert etter en ny "Plogskjær-aksjon", denne gang mot de britiske atom-ubåtene TRIDENT som har base i Faslane i Skotland. august (1998), var også Angie.
Fra sin celle i Cornton Vale kvinnefengsel da uttalte hun i et intervju at "Det er medlemmer av den britiske regjering som skulle ha sittet her. De bryter internasjonale lover gjennom å utvikle og utplassere førsteslags atomvåpensystemer."
Nå sitter Angie nok en gang i fengsel, denne gang etter en ny aksjon sammen med blant annet danske Ulla Røder, medlem av Nordiske Kvinners Fredsnettverk.
Ulla Røder (44), Ellen Moxley (65) og Angie Zelter (58) ble 9. juni 1999 arrestert og fengslet i Skotland etter en ikkevolds-aksjon mot TRIDENTs laboratorium "Maytime". Her følger en beskrivelse av aksjonen:
Vi dro ut som planlagt kl. 19.00. Og på tross av noen minutter med tilbakeholdt åndedrett på grunn av motorstopp nådde vi ut til "Maytime" - det store flytende laboratoriekomplekset som tester Trident-ubåtenes signaler slik at de ikke kan oppdages. Vi vet nå at kinesernes forsvarssystem kan tyde Trident-ubåtenes signaler og bevegelser, derfor er "Maytime"-laboratoriet viktigere enn noensinne.
Vi hadde med verktøy som kunne åpne selv de kraftigste låser, men heldigvis fikk vi overhodet ikke bruk for disse redskapene. Ett av vinduene til laboratoriet var lett å åpne, og lynhurtig kravlet Angie gjennom vinduet.
Helen Stevens hadde laget et vakkert banner som viste en masse fargeglade mennesker som skubbet en stor, sort ubåt ut i solskinnet. Teksten sa: "BRING CRIME INTO LIGHT" (Få forbrytelsene fram i lyset).
To bannere som en annen affinity-gruppe, "The Hurtis", hadde laget, sa: "CONSTRUCTIVE DECONSTRUCTION (konstruktiv nedbygging) og "TP 2000 OPPOSES RESEARCH FOR GENOCIDE" (TP 2000 motsetter seg folkemordsforskning).
Så rakte Angie og Ulla en rekke forskjellige maskiner til Ellen. Ut av vinduet forsvant datamaskiner, printere, skjermer, faxer, telefoner, akustisk utstyr, reservedeler, diverse disketter, papirer og manualer. Alt gikk overbord med store plask!
Inne i laboratoriet var det et nesten ugjennomtrengelig bur som huset en masse drev og elektronisk utstyr. Angie brukte en times tid på å klippe seg gjennom gitteret og kom seg inn på innsiden. Hun klippet over alle de elektroniske ledningene og hamret på de tre kontrollpanelene til drevet og utbåtene til de var helt ugjenkjennelige.
I mellomtiden hadde Ulla funnet et skilt som sa: "M.O.D. - NO MOORING - NO BOARDING" (Forsvarsdepartementet - Forbudt å legge til - Forbudt å gå inn). Det satt vi ved siden av hullet i gitteret.
Vi rengjorde omhyggelig laboratiet så det ikke lå noen løse deler igjen og arrangerte deretter vår erklæring til politiet - et sitat av Dag Hammarskjøld om ansvarlighet, en video og TP 2000s håndbok "TRIDENTINGIT" samt adskillige bilder av ofrene fra Hiroshima og Nagasaki, med sine uhyggelige forbrendinger og misdannelser. En god avslutning på vår rengjøring!
Etter å ha uttømt alle muligheter i laboratoriet gikk vi opp på øverste dekk for å forsøke å entre kontrollrommet. Det var beskyttet av en eller annen form for ekstra herdet plastikkrute. Vi prøvde med diamantskjærer, hammer, meisler og bor, men lykkedes bare nesteni å komme igjennom. Over kontrollrommet skar vi over en antenne, og en projektør mistet pæren og et par små skruer. (Vi hadde naturligvis skrudd av strømmen før vi begynte på alt dette!).
En stor kran fikk to hengelåser og en sterk kjede montert, samt rikelig med superlim og flytende metallmasse på de bevegelige delene, pluss møbelpolish med sand og sukker. Effektivt!
Vi begynte å bli trette, så vi organiserte en liten piknik med smørbrød, sjokolade og druer. Vårt siste anstendige måltid i frihet.
Nå var det gått tre tider siden vi startet og vi ble anropt via radioen fra våre hjelpere inne på land. Vi besluttet at vi ikke ville arresteres i en redningsbåt på vei til NEWT (en mobil platform vi tenkte vi kanskje kunne nå å inspisere), men ble enige om å være tilfreds med det helt akseptable stykket arbeid for nedrustning vi allerede hadde utført. Det var et perfekt tidspunkt å utføre dette arbeidet på, ettersom laboratoriet var stengt mellom to eksperimenter.
... Vi ga politiet en rolig og avslappet hilsen, og de var vennlige. De hadde tidligere snakket med aktivister fra TP 2000 oig hadde gode erfaringer.
Mens alle delene ble kastet ut følte Ellen at det var som om vi ble kvitt en betongskloss av undertrykkelse: TRIDENT, det frie marked, utnyttelsen av barn, hele det eskalerende krigsmaskineriet, den altomfattende volden i samfunnet, utenlandsgjelden osv.
Det var en stor slått opplevelse av frihet. At vi nå er arrestert og satt i varetekt i opptil 110 dager og må se en fremtidig rettssak i øynene (vi håper med jury) er en liten pris å betale for å ha avslørt og ødelagt en TRIDENT-relatert installasjon.
Vi sender våre hilsener og ønsker andre TP 2000 aktivister hell og lykke. Vi ser frem til å lese om deres erfaringer med å nedruste TRIDENT.