Etter initiativ fra Den norske Fredskomité ble det avholdt et møte i Oslo den 15.-16. juni 1996 mellom de nordiske fredskomitéene for å innlede et samarbeid for kravet om Norden som kjernevåpenfri sone med fokus på den praktiske nordiske politiske handlingsviljen etter Nordisk råds vedtak på Åland i 1994 om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone. Initiativet, som ble støttet av omlag 40 nordiske freds- og miljøorganisasjoner, har holdt det nordiske sonespørsmålet varmt.
At dette spørsmålet fortsatt er aktuelt, ble bekreftet av den sikkerhetspolitiske agenda i OSSE.
Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa - OSSE - vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa. I samme periode opprettet mer en 40 afrikanske stater en atomvåpenfri sone for stordelen av Afrika. Dette førte i dobbelt forstand til at sonebevegelsen sto foran Europas porter, og at vi nå gjennom OSSE også banket på kontorene til kontinentets sikkerhetspolitiske arkitekter.
Opplysningsarbeidet for fred og OSSE
Den norske Fredskomité har gjennom Opplysningsarbeidet for fred og OSSE støttet opp under, men også ønsket å korrigere det viktige arbeidet Utenriksminister Knut Vollebæk i år har utfører som leder av OSSE sammen med de to andre medlemmene av OSSE-troikaen, Polen og Østerrike.
Vi har forsøkt å medvirke til å fremme en konstruktiv og offensiv fredspolitisk dagsorden for den nordlige halvkule. Da kanskje ikke bredden av synspunkter i vårt opplysningsarbeidet er kjent for alle, finner vi det derfor riktig å nevne de tre dokumentene og tretten åpne brev fra de siste årene. I tillegg er det gjennom vår prosjektleder for opplysningsarbeidet sendt ut en rekke med artikler som har vært gjengitt i pressen.
Den norske Fredskomité har vedtatt:
den 17. mars 1997 dokumentet: For nedrustning, felles sikkerhet og samarbeid. Et handlingsprogram mot år 2005 med studiehefte,
den 21. desember 1997 dokumentet: Vintersolverv-erklæringen: For en atomvåpenfri nordlig halvkule og en miljømessig trygg skroting av atomvåpen,
den 27. juli 1998 dokumentet: Fredspolitiske arbeidsoppgaver, prinsipper og mål,
den 27. juli 1998 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik m.fl. For felles sikkerhet og samarbeid i Midtøsten, i Gulfen og i Asia,
den 6. september 1998 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik m.fl.: For en atomvåpenfri nordlig halvkule for en miljømessig trygg skroting av atomvåpen,
den 11. oktober 1998 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik: Stans krigsforberedelsene mot Jugoslavia,
den 2. november 1998 Åpent brev til landets ordførere i kommuner og fylkeskommuner: Agenda 21 - Atomnedrustning, erklærte atomvåpenfrie områder, Norden som en atomvåpenfri sone og en atomvåpenfri nordlig halvkule,
den 10. november 1998 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik: Vintersolverv-erklæringen, New Agenda Abolition og Norge - World Union of Cities for Peace, ordførere og FN,
den 16. desember 1998 Åpent brev til medlemmene av Sametinget: Ten et lys for fred, frihet, selvstendighet, sosial og sivil rettferdighet, miljø og Vår felles framtid,
den 8. mars 1999 Åpent brev til Utenriksminister Knut Vollebæk: Etter prøvestansavtalen mellom Pakistan og India,
den 9. april 1999 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik: Stopp krigen i Jugoslavia nå,
den 15. april 1999 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik: For fred og stabilitet gjennom Vår felles og globale New Deal,
den 8. juni 1999 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik m.fl.: Forsvar det sosiale og sivile samfunn. For en krigs- og atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule.
den 19. august 1999 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik m.fl.: Vår felles framtid, vår sivilisasjon og vårt årtusen,
den 6. september 1999 Åpent brev til Forsvarsminister Elbjørg Løwer: Rettighetsspørsmål, militære skytefelt, Arktis og atomnedrustning på den nordlige halvkule,
den 12. oktober 1999 Åpent brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik: For avskaffelse av fattigdom, forebygging av konflikter og nedrustning i det neste årtusen.
Dokumentet "Fredsbevegelsens vei" fra landskonferanse i Den norske Fredskomité den 22. og 23. september 1984 er utviklet videre, og for oss har dette vært nødvendig og viktig, da konferansen understreket at diskusjonen om, og arbeidet med utviklingen av en helhetlig fredspolitisk plattform for Den norske Fredskomité skulle fortsette.
Dette arbeidet er nå videreført gjennom vårt Opplysningsarbeidet for fred og OSSE.
Fokus på mulighetene og atomsikkerheten i Nordvest-Russland
For å holde fokus på mulighetene, på Norden som atomvåpenfri sone, en atomvåpenfri nordlig halvkule og på en trygg skroting av atomvåpen har det for Den norske Fredskomité vært nødvendig å framstå som en selvstendig del av fellesaksjonene mot år 2000.
Når statssekretær Jarle Skjærestad i UD den 8. september i år besøkte Arkangelsk og åpnet et tankanlegg for flytende lavaktivt avfall fra den russiske Nordflåten, som er viktig i forbindelse med opphugging av atomubåter, uttrykker denne handling at prosessen mot Vår felles sikkerhet i nord er underveis og at et nytt anlegg ved denne veien kan tas i fredelig bruk.
En ny milepel på denne veien kalte statssekretær Kjell Ingar Alvheim fra Forsvarsdepartementet det da den nye lagerbeholderen ble presentert, da han den 26. oktober besøkte Izjora-fabrikken utenfor St. Petersburg. Lagerbeholderen er utviklet innen rammen av AMEC-avtalen fra 1996.
AMEC står for arktisk militært miljøsamarbeid og tar sikte på å fjerne en av de potensielt største miljøtrusselene på Kola og i hele Nordvest-Russland gjennom å lagre og behandle brukt høyaktivt brensel fra tilsammen 125 atomubåter som skal utrangeres innen 2010.
I dag ligger rundt 70 ubåter, med 25.000 elementer brukt atombrensel i reaktorene, oppankret på russiske baser i nord, og bare 4 mil fra norskegrensen er 21.000 brensel elementer lagret under farlige forhold.
USA har bevilget 4,5 millioner dollar til AMEC og rundt 1 million dollar til beholderprosjektet fordi det inngår i avtalen om reduksjon av atomtrusselen. Problemet med skatt og avgift på norske gaver er ikke løst, og derfor står det fortsatt 5,3 millioner kroner til AMEC ubrukt i handlingsplanen for atomsaker, med en total bevilgning på 343 millioner kroner.
Den miljøansvarlige i det russiske forsvarsministerium, generalmajor Boris Aleksejev, mener Russland trenger 430 beholdere. Men det beste er nok slik Norge har antydet å få transportert avfallet til gjenvinningsanlegget i Majak, der det kan mellomlagres. Det er både dyrere og mindre sikkert å ha beholdere i stort antall stående på Kola, selv om beholderne har en levetid på over 50 år.
Samtidig er det nødvendig å få gjort noe med vanskene før utrangerte ubåter synker, eller på andre måter blir usikre. Det var derfor riktig og viktig at regjeringen gjorde spørsmålet om atomsikkerheten i Nordvest-Russland til ett av temaene under toppmøtet i Oslo.
Vi har med interesse lest svarene på våre henvendelser fra Utenriksminister Knut Vollebæk, Statsministerens Kjell Magne Bondeviks kontor og Statsminister Jean Chrètiens kontor.
Vi har med forventning merket oss at den canadiske regjeringen har utført et viktig stykke arbeid for atomnedrustning, og vi konstaterer at også Regjeringen Bondevik har tatt "ballen" med atomnedrustning seriøst gjennom å gå inn for en atomvåpenfri sørlig halvkule.
Veien videre
Det er registrert at Norge sammen med 11 andre NATO-land i 1998 avsto fra å stemme for atomnedrustningsforslaget på FNs generalforsamling fremmet av "New Agenda Coalition" og resolusjonen "En ny dagsorden for atomvåpennedrustning".
Av den norske befolkning er 92 % prinsipielle motstandere av atomvåpenbruk (menings-måling sommeren 1998 av P-4 Fakta for Leger mot atomvåpen). Ønsker regjeringen å komme mer i samsvar med folkemeningen, må den nå etter år med atomvåpenfrie soneutredninger legge om kursen, slik at ikke stadig flere nøytrale eller alliansefrie OSSE-land ender under NATOs atomparaply. Denne utvikingen fremmer ikke Vår felles sikkerhet og nedrustnings-samarbeidet med Russland.
Regjeringen Bondevik må i sitt tilslag til atomnedrustnings-ballen endre det vi kan kalle spillestil. Norge er kjent, berømt og kanskje beryktet for vårt lands soneforsvar på egen banehalvdel, men for å vinne framgang i arbeidet med videre atomnedrustning, er det nå på tide å flytte spillet opp på egen banehalvdel. Og flere Nato-land enn Norge må avgi en hensiktserklæring om å arbeide for å avskaffe alle atomvåpnene på den nordlige halvkule.
Mange håper og forventer at de konsultasjonene Utenriksminister Knut Vollebæk denne høst gjennomførte med andre NATO-land på Island, har gitt Norge en klarere kurs for atomnedrustning. Å konvertere økonomiske resurser fra atomopprustning for å avskaffe sult og nød må selvsagt også omfatte den nordlige halvkule, hvor den største delen av jordens seks milliarder mennesker bor.
Den norske Fredskomité har for å understøtte en slik kursendring blant NATO-landene, i norsk og i USAs atomvåpenpolitikk sett det som et strategiske verdivalg å fremme en kontinuerlig utvidelse av det nasjonale og internasjonale Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering, som fremmer sine mål gjennom samvirke med fagbevegelsen, Nettverk mot markedsmakt, aksjonen For velferdsstaten og de internasjonale faglige sammenslutningene, FoodFirst information & action nettwork, Worldwatch Institute, Human Rights Watch, Public Citizen Global Trade Watch, International Action center, Demilitarising the Global Economy, NorWatch og sekretariatene til World Union of Cities for Peace, The Earth Charter, NAM m.fl.
Dette tidsmessige informasjonsnettverket er under kontinuerlig organisatorisk utvikling på norsk, nordisk, europeisk og global basis. Vi kan i dag nå alle norske aviser og de fleste andre viktige publikasjoner i Norden via e-post med artikkelstoff, åpne brev, uttalelser, informasjoner o.l. Dette nettverket vokser kontinuerlig videre i Europa, i Russland, i Amerika, i Asia og på den sørlige halvkule.
Opplysningsarbeidet for fred og OSSE
Vårt opplysningsarbeidet for fred og OSSE er støttet økonomisk av Norsk Kommuneforbund, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, Skolenes landsforbund, Handel og Kontor i Norge, Oslo Grafiske Fagforening, Nordahl Griegs Fredsfond og Det norske Utenriksdepartement.
I det opplysningsdokumentet DnF’s styre vedtok den 17. september 1998 valgte vi å vektlegge Norden som en atomvåpenfri sone, globaliseringen og en atomvåpenfri nordlig halvkule, herunder:
Vår felles sikkerhet uten atomvåpen med global konvertering av resurser til fordel for helse, bolig, miljø, kultur, omsorg og sosial og sivil utvikling.
Globaliseringens grenser og Vår felles framtid i et mer solidarisk, handelsmessig rettferdig, sosialt og sivilt orientert verdenssamfunn.
Nordahl Griegs ord - Gå inn i din tid - er mottoet for vårt opplysningsarbeid.
Opplysningsarbeidet for fred er tilegnet minnet om: Ofrene i den annen verdenskrig, partisanene, sabotørene, grenselosene, krigsseilerne, hjemmefronten, utefronten og den kommunistiske motstandsbevegelsens innsats i kampen for Fred og Frihet.
Fra KSSEs maktbalanse til et OSSE som fremmer velferd for alle
I dag er det fortsatt 1,3 milliarder mennesker i verden som ikke kan spise seg mette, hvorav 800 millioner er kronisk underernærte, deriblant 200 millioner barn. Av disse dør hvert år 12 millioner av sultrelaterte årsaker.
Av verdens befolkning på seks milliarder er én milliard av verdens arbeidsføre befolkning delvis eller helt arbeidsløse. Dette er forhold som er uverdige, og denne situasjonen må OSSE-landene gjøre noe med i Europa og globalt slik at det blir mulig å fremme velferd for alle.
Et skritt i denne retning er at alle OSSE-landene slutter seg til erklæringen om barns retter fra 1959, dvs. Barnekonvensjonen og til FNs to sidestilte menneskerettskonvensjoner vedtatt den 16.12.1966.
Den ene handler om Sivile og Politiske rettigheter (CP) og den andre om Økonomiske , Sosiale og Kulturelle rettigheter (ESC). De aller fleste land har senere ratifisert alle tre konvensjonene, men ennå savner verdenssamfunnet USAs ratifisering av Barnekonvensjonen og konvensjonen om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ESC).
Det er grunn til å minnes Olav Duuns utsagn: Det vonde dreper man ikke med øks.
Formålet med vårt opplysningsarbeidet er sammenfattet i 11. punkter. Fram til toppmøtet i Istanbul har vi vektlagt den sentrale strategiske og økonomiske oppgaven i opplysningsarbeid sammenfattet i punkt 5, hvor det heter:
Arbeide for at den sosiale dimensjon og dette nedrustningsperspektivet blir fremmet foran FN’s 4. Spesialsesjon for nedrustning, mens Sverige leder Sikkerhetsrådet i 1999 og at det innarbeides i OSSEs Charter som skal vedtas under OSSE-ledelse i 1999 med mål om:
10 % reduksjon i den militære handel innen år 2000.
En global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 25 % innen år 2005.
Og en global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 40 % innen år 2010.
Dette tilsvarer globale reduksjoner i militærutgiftene på omlag 2.340 milliarder US-dollar eller tilsvarende ca. 2,5 år av verdens militære forbruk konvertert til sosiale og sivile formål.
USA et nøkkelland
I president Bill Clintons tale på FNs generalforsamling i september d.å. vektla han bekjempelse av fattigdom, konfliktforebygging og nedrustning i det neste årtusen. USAs president lovet et sterkt amerikansk engasjement på disse områdene.
Et første skritt på denne veien må være at USA ratifiserer Barnekonvensjonen og konvensjonen om Økonomiske, Sosiale og Kulturelle rettigheter (ESC).
Siden den spede begynnelsen i 1940 har USA produsert 700.000 atomladninger og brukt den nette sum av fem tusen åttehundre og tjue milliarder dollar på sitt atomforsvar. Det er omlag 45.000 milliarder kroner eller 112 norske statsbudsjett.
Dette er omlag en tredel av de samlede militære utgiftene i samme periode. Tallene er resultatet av fire års arbeid, finansiert av Brookingsinstituttet og utført av de to amerikanske forskerne William Weida og Stephen Schwartz.
Summen på 5.820 milliarder dollar er brukt i årene 1940-1996, og er uttrykt i 1996 dollar. I USA er det bare konvensjonelt forsvar og pensjonsutgifter som utgjør større utgiftsposter, med henholdsvis 13.200 og 7.900 milliarder dollar for samme periode.
55,8 prosent av utgiftene har gått til utplassering, det vil si bombefly, bakke til bakke raketter og strategiske ubåter. 16,2 prosent har gått til ulike system for å beskytte seg mot kjernefysiske angrep. Utvelgelse av mål og våpenkontroll står for 24,4 prosent.
De kjernefysiske ladningene har variabel, men begrenset levetid, noe som krever regelmessig modernisering og fornyelse av de ulike komponentene. De to forskerne mener en av grunnene til de store utgiftene er rivaliseringen mellom de tre våpengrenene, som alle vil disponere over egne atomvåpnen.
Meningsmålinger viser at 87 prosent av befolkningen i USA er motstandere av atomvåpen.
Ifølge USAs tidligere justisminister Ramsey Clark er dette tiårets største menneskelige katastrofe forårsaket av de nesten ni år lange økonomiske sanksjonene rettet mot Irak, hvor mer enn 1.500.000 er drept; overveiende barn, gamle, gravide, pleiepersonale, kroniske syke og personer som hadde behov for akutt medisinsk hjelp.
Den norske regjering har tidligere tatt til orde for å lette på sanksjonene mot Irak. Den vedvarende amerikansk-britiske bombingen av Irak forsterker lidelsene til det irakiske folk, og er en erklært politisk grunn for at den russiske Dumaen ikke ratifiserer START 2-avtalen.
Den amerikanske budsjettkomité har beregnet at hvis USA skjærer ned til START- 2 nivå, vil USA spare rundt 21 milliarder dollar kommende år. Hvis USA og Russland gjennom START 3-forhandlingene setter taket til 1.000 stridshoder, blir innsparingene i såvel USA som Russland enda større.
Den norske Fredskomité lanserte i vårt åpne brev til Statsminister Kjell Magne Bondevik før det norsk-amerikanske toppmøtene i Washington i oktober flere nye forslag for å få ny bevegelse i spørsmål knyttet til atomnedrustning, konvensjonell nedrustning og konvertering.
Det gjenstår å se om samtalene under toppmøtet i Oslo den 1. og 2. november, som også omfattet Russlands statsminister Vladimir Putin og Finlands president Martti Ahtisaari, som representerer EUs formannsskap, samt den amerikanske utenriksminister Madeleine Albright, Javier Solana, som EUs første generalsekretær for sikkerhets- og forsvarssaker, den russiske utenriksminister Igor Ivanov og den norske utenriksminister Knut Vollebæk, som også leder OSSE, har trukket konklusjoner som bidrar til å fremme den russiske Dumaens ratifisering av START II-avtalen og åpner for amerikansk tilbakeholdenhet for å forhindre brudd på ABM-avtalen og ny atomopprustning.
Det er uklart om resultatene fra samtalene mellom forsvarsministrene William Cohen og Igor Sergejev i Moskva om START 2-avtalen i midten av september, samtalene på noe lavere nivå om en START 3-avtale som startet i Washington omtrent samtidig eller det norske forslaget om å starte opp en START 4-prosess som omfatter alle 44 terskelland, ble et tema under Oslo-toppmøtet i november.
Uansett må den amerikanske president utvise lederskap for å forhindre et endelig brudd på ABM-avtalen av 1972 gjennom en utsettelse av Den amerikanske Kongressens vedtatte program for utvikling av et bakkebasert rakettforsvar, kalt THAAD (Theatre High Altitude Area Defence) til 15,4 milliarder dollar.
Det vil være viktig for President Bill Clinton at det på OSSE-toppmøte i Istanbul blir skapt et internasjonalt handlingsrom for en slik utsettelse. I denne sammenheng kan det også være viktig at OSSE møtet ser nærmere på eller slutter seg til det norske forslaget om å starte opp samtalene blant de 44 terskellandene om en START 4-avtale eller andre avtalte løsninger som forhindrer et brudd på ABM-avtalen.
START 3 i et START 4 perspektiv
De pågående amerikansk/russiske samtalene innenfor rammen av START 3-forhandlingene må legge forholdene til rette for nedrustning i det neste årtusen gjennom å opprette: Et råd for Nord-Asia og Nord-Amerika eller et felles Euroatlantisk- og Stillehavsråd med mål om en trinnvis avmilitarisering av Arktis, Nord-Europa, Nord-Amerika og Nord-Asia.
Et slikt perspektiv vil være i tråd med president Bill Clintons opptreden på FNs generalforsamling, hvor han vektla bekjempelse av fattigdom, konfliktforebygging og nedrustning i det neste årtusen.
Suspensjonen av de selvpålagte begrensningene i Artikkel 5 i Atlanterhavspakten vil i en slik sammenheng bli å betrakte som en parentes. Alle folk og land har behov for sikkerhet på den nordlige halvkule, derfor må angrepsmakter temmes til fordel for Vår felles sikkerhet.
Når det gjelder krigen om Kosovo og krigsødeleggelsene i Jugoslavia er de anslått av avisa Economist til over 500 milliarder dollar. Jugoslavia er nå det fattigste landet i Europa etter naboen Albania.
Nato som angrepsmakt har gjennom 78 dagers massiv bombing og krigføring ødelagt 300 fabrikker og raffinerier, 190 utdanningsinstitusjoner, 20 sykehus, 30 klinikker, 60 broer og fem flyplasser i dette landet.
Tyske mark er blitt betalingsmiddel i Kosovo og etter vedtak i den montenegrinske regjeringen den 2. november er også tyske mark likestilt med jugoslaviske Dinarer i Montenegro.
Det må være et mål å fremme fredelig økonomisk samkvem innen regionen.
I Stabilitetspakten for Balkan som ble undertegnet i juli d.å. var det tegn på at det internasjonale samfunn må ha lært av tidligere feil og overgrep, og at man nå setter inn politiske og økonomiske ressurser etter Jugoslavia og Nato’s nymerkantile krig om Kosovo.
Men tidligere Statsminister Bildt som i vår ble utnevnt til FNs spesialutsending til Balkan, tegner ikke noe overoptimistisk bilde av situasjonen. Stabilitetspakten vil ikke fungere, den vil være en forhalingsmanøver så lenge Serbia er utenfor, sier Bildt i følge pressen.
Foran OSSE-toppmøtet i Istanbul
For at OSSE skal komme videre med det freds- og tillitsskapende arbeid på Balkan, må forholdene normaliseres. Rest-Jugoslavia må bli en del av prosessen og landet må få tilbake sitt medlemskap i OSSE.
Til Kaukasus hvor mer enn 200.000 mennesker i dag skal ha flyktet fra krigshandlingene, reiser en OSSE-delegasjon, ledet av ambassadør Kim Traavik, sjefen for OSSE-sekretariatet i UD, i neste uke til konfliktområdene i Dagestan, Ingusjetia og Tsjetsjenia for å få informasjon om den humanitære situasjonen.
Mange forventer nå tre år etter at den parlamentariske forsamlingen i OSSE i Stockholm vinteren 1996 vedtok å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa at toppmøtet tar konkrete skritt i denne retning, og at det blir ryddet tid til å finne løsning for videre framganger i atom- og i de konvensjonelle CFE-forhandlingene.
For opinionen i Norge der 92 % er mot atomvåpen og i USA der 87 % er mot atomvåpen, er dette det sentrale temaet på terskelen til et nytt årtusen.
Skal OSSEs Charter vedtas på OSSE-toppmøtet i Istanbul den 18. og 19. november, er det ikke bra om Charteret vedtas uten klart definerte atomvåpenfrie soner og forpliktelser til
videre atomnedrustning. Et offentlig ordskifte og videre opplysningsarbeid i medlemslandene vil øke betydningen av OSSEs Carter.
I dette årtusenets siste år fikk Europa, Russland, Kaukasus, Jugoslavia, Nato og verdenssamfunnet erfare hva en nymerkantil krigspolitikk gjør med våre samfunn og hva det utsetter våre medmennesker for i andre land.
Nymerkantilismen er ikke veien til framtiden for Europa og verdens folk.
Merkantilismen led sitt første politiske nederlag gjennom avslutningen av Tredveårkrigen, hvor millioner omkom som følge av krigshandlinger, forfølgelser og hungersnød, og ble avsluttet ved freden i Westfalen den 24. oktober 1648 etter en fire år lang fredskonferanse.Denne fredsavtalen formulerte de første linjer i den moderne folkerett.
Nymerkantilismen respekterer ikke folkeretten, og den er og forblir derfor en blodvei. Nymerkantilismens politiske, økonomiske og militære tenkemåte må bli erstattet til fordel for en sosial og sivil bærekraftig utvikling som konverterer resurser gjennom nedrustning, for å avhjelpe fattigdom og forebygger konflikter i det neste årtusen.
Det har vært fremmet forslag om at Norge må påta seg oppgaven å stå som vertsland for START 4-forhandlingene, der det viktigste av alt blir å få samlet under ett tak de 44 stater, som kan være i stand til å utvikle atomvåpen og at denne prosessen åpner et utsettende handlingsrom for den amerikanske president som forhindrer at USA bryter ABM-avtalen og som letter arbeidet for nedrustning, slik at det republikanske flertallet i den amerikanske
Kongressen beveges til å ratifiserer Traktaten om totalforbud mot alle typer av kjernefysiske prøver.
Traktaten om totalforbud mot alle typer av kjernefysiske prøver er uforpliktende undertegnet av 154 stater, deriblant USA, men den er ikke trådt i kraft. Det skyldes at bare 47 land har ratifisert avtalen.
Mange forventer at USA etter president Bill Clintons tale under Fns generalforsamling påtar seg oppgaven å stå som vertsland for: Verdenskonferansen for avskaffelse av fattigdom og forebygging av konflikter gjennom nedrustning.
Vi skal stå sammen i dette arbeidet og medvirke til å fremme et fredelig samvirke mellom jordens folk og nasjoner.
Det er knyttet forventninger til at OSSE-toppmøtet i Istanbul i det gamle Miklagard må bli en viktig milepel for folkene på den nordlige og sørlige halvkule på terskelen til det som skal bli Vårt årtusen.