Der internasjonalistene ville ha jublet over de fattiges seire, kamp og kreativitet og alle verdens folks like rettigheter til å utvikle seg med verdighet og dekke sine behov og sikkerhet, ydmyker globaliseringen og den globale kapitalismen hundrevis av millioner mennesker, holder dem i konstant age og setter dem opp mot hverandre i konkurransen om å overleve.
Vi er alle globaliserere nå. Globaliseringen har slått til og stjålet internasjonalismen, - og til og med maskert seg for å få det til å se ut som om den er samme sak. Det er på tide å redde det som internasjonalistene alltid har arbeidet for, ut av klørne på en rovdyraktiv ekspanderende globalisering som til syvende og sist er kolonialiserende.
Lenge før globaliseringens apostler, på sine internasjonale konferanser og transnasjonale møteplasser rundt om i verden, begynte å rope ut sine visjoner om verden som et globalt marked, snakket internasjonalistene om intergrering, balanse og rettferdighet. Denne integrasjonen vil bare kreve at de maktesløse går sammen, at de ubemidlede samler seg for å yte motstand og gjøre felles sak mot det William Morris for hundre år siden refererte til som "Verdensmarkedets jernhårde styre..."