For tusenvis av kosovoalbanere og deres familier er krigen ikke over. Iflg. Amnesty International sitter fortsatt flere tusen kosovoalbanere i serbiske fengsler, mens tusenvis av andre er "forsvunnet". Det dreier seg bl.a. om jurister, leger, professorer og menneskerettighetsaktivister. Kosovoalbanere har i disse dager protestert i form av demonstrasjoner og sultestreiker for å få de sine løslatt.
Det internasjonale Røde Kors har på bakgrunn av informasjon fra det serbiske justisdepartementet satt opp en navneliste på 2000 kosovoalbanere man vet befinner seg i serbiske fengsler. Det reelle antallet antas til å være betydelig høyere.
De fleste av disse ble fengslet av de serbiske myndighetene under NATOs bombing av Jugoslavia, og ble tvunget med av de serbiske styrkene da disse trakk seg ut av Kosovo i juni i år. Bare i byen Djakova er over ett tusen personer savnet.
Menneskerettighetsadvokat drept
Under hele krigen var kosovoalbanske intellektuelle og menneskerettighetsaktivister spesielt utsatt for drap, tortur og vilkårlig fengsling. Bajram Kelmendi var en kjent menneskerettsadvokat som i årevis iherdig forsvarte politiske kosovoalbanske fanger i Jugoslavia. Han var medlem av Rådet for Menneskerettigheter i Prishtina, en organisasjon Amnesty International samarbeider med.
Under NATOs bombing ble han henrettet sammen med sine to sønner i Prishtina. Det antas at hovedmotivet bak likvideringen var at han satt inne med utstrakt dokumentasjon om overgrep i Kosovo som kunne komme krigsforbrytertribunalet i Haag til gode.Fehmi Agani, professor, og en av kosovoalbanernes fremste politikere, ble på samme måte myrdet rett kort tid etter.
Amnesty International har fordømt drapene, krever at sakene etterforskes og at de ansvarlige blir stilt for retten.
Kvinneaktivist mishandlet i serbisk fengsel
Av de som er "forsvunnet" eller fortsatt sitter i serbiske fengsler er: Albin Kurti, studentleder fra Pristina, Flora Brovina barnelege, poet og menneskerettighetsaktivist, Halil Matoshi, redaktør for Studentavisen ved universitetet i Pristina og Ukshin Hoti, professor.
Dr. Flora Brovina (48) fra Prishtina har utgitt fire diktsamlinger. Hun er leder for Kosovos Kvinneforbund. I 1998 organiserte hun kvinnedemonstrasjoner for solidaritet med kvinnene i Drenica som da ble utsatt for omfattende serbisk terror. Brovina hadde nettopp etablert en senter for rehabilitering av fordrevne kvinner og barn da hun ble bortført den 22. april 99. For disse "forbrytelsene" har hun siden sittet i serbiske fengsler. Ifølge Amnestys (ubekreftede) kilder er hun delvis paralysert som følge av tortur.
Under forhandlingene for å få stans i krigshandlingene i juni, ble spørsmålet om politiske fanger satt til side. Dermed ble avgjørelsen om fangenes videre skjebne overlatt til de serbiske myndighetene. Det internasjonale må derfor utøve diplomatisk press på myndighetene i Beograd for å få opplysninger om hvor mange og hvem de tilfangetagne er, hvor de befinner seg og under hvilke forhold. På samme måte de presses for å gi fangene tilgang til advokat og få en rettferdig behandling slik de har krav på i henhold til menneskerettighetskonvensjonene Jugoslavia tross alt har tilsluttet seg.
Amnesty International krever at de serbiske myndighetene løslater alle samvittighetsfanger og frigir all informasjon om savnede personer.
