TV-bildene på skjermen i dagene etter 11. september rystet en hel verden. Med gru og redsel opplevde vi en terror som rammet uskyldige mennesker. Så vokste frykt og angst: Ville hevn og gjengjeldelse og krig bli svaret? Ville uskyldige mennesker i et annet land bli nye ofre?
Så opplever vi nettopp det. Ved hevnhandlinger og ny terror styrkes en voldsspiral. Nå var det fattige barn i elendighet som ble rammet. Barn forsøker å hente matpakker som kastes fra fly på steder der det også er landminer som del av tidligere krigføring.
Så følger biologiske våpen; vi vet ikke hvor de kommer fra. Også disse våpnene rammer tilfeldig valgte personer.
I neste runde frykter vi at kjernekraftverk blir bombet, med nye Tsjernobyl-katastrofer.
Så ser vi for oss bruk av atomvåpen som nye skritt mot menneskehetens selvmord.
For hver dreining av voldsspiralen mister vi evnen til å se at vi må snu før det er for sent. Vold avler vold!
For tyve år siden forutså amerikaneren, Jonathan Schell, det som hender i dag og skriver om det i sin bok, Vår klodes skjebne? - For ti år siden advarte kjempen Nelson Mandela oss mot å ta liv - også når det gjelder kamp mot terror og ondskap og for grunnleggende menneske-rettigheter. Å drepe mennesker, barn og voksne,skaper hat og gremmelse som varer gjennom generasjoner.
Med omtanke for fremtiden må vi først og fremst la hat og hevn tre i bakgrunnen og handle med sikte på at kloden skal være et felles hjem for alle mennesker - og alle skapninger. At mennesker, små og store, unge og gamle, drepes, skaper nytt hat og økende fare for terror og mer vold.
Med dagens midler til vold er all krigføring - terror, og betyr bare nye omdreininger av voldsspiralen. Ved bruk av terror, hevn, krig, blir det nye og mer djevelske former for katastrofer. Ett maktmiddel er det ukontrollerte makromarked som sørger for en verden av overflod for de få og armod og hjemløshet for hundretalls millioner av mennesker. På sitt verste er kapitalismen en del av et voldssystem som skaper desperat fattigdom og forkomne i gatene. Den rike fjerdedel av jordens befolkning forbruker 5/6 av tilgjengelige ressurser. Gapet mellom de rikeste 20% og de fattigste 20% øker stadig og fordobles i løpet av få år. Det makromarked som ikke styres av vilje til rettferdighet, bygger en verden av hat og terror. Vi skaper en kultur i oppløsning, som ikke dyrker verdier: skjønnhet og følsomhet og ikke fremmer evne til omsorg og medlidenhet.
Verdens samlede vitenskapsakademier legger stadig fram sine advarsler: Om menneskene fortsetter å legge til rette for miljøødeleggelse, vold, urett, krig, går menneskeheten til grunne. Vi vet at vold avler vold. Vi vet at terroren mot USA var utålelig. Med USA's krig mot Afghanistan får de ikke straffet de skyldige; krigen skaper i stedet nye ofre, nye fiender, nye behov for hevn - i stadig videre kretser. Kjemisk og biologisk krigføring blir en ny opptrapping og gjør det enda vanskeligere å finne, dømme og straffe den/ de skyldige.
Jordens beboere er avhengige av at vi sammen tar vare på vår sårbare planet, samarbeider om å sikre alle mot sult, nød og vold, slik at alle kan opplevetrygghet og tilhørighet; barn må forberedes fra barndommen av til å ta vare på hverandre og kloden som helhet. Et slikt mål kan bare nåes om vi står sammen om likeverd og menneskeverd og
sikrer at ingen på jorden lever i elendighet.
I vår tid dør titusener av barn hver dag av sult, nød og sykdom, mens en del av menneskeheten lever i overflod og forbruker langt mer enn sin andel av jordens ressurser. Så lenge vi passivt godtar blodig urettferdighet, lever vi på kloden på en måte som oppleves som terror der behov for hevn utvikler seg.
Noen av oss godtar passivt de store forskjellene. Andre prøver å gjøre noe, gjennom utviklingshjelp, et mer rettferdig
handelssystem og ved å styrke demokratiet på planeten. Andre blir værende i en foreldet tro på at den eksisterende ordning, med global urett, skjev fordeling av klodens goder, og oppdeling i fattige og rike, kan fortsette.
Hva kan vi gjøre overfor dem som setter terroraksjoner i gang? Alt må settes inn på å finne en vei for en fredelig utvikling av det internasjonale samfunn - i retning av demokrati, fremme av menneskelige felles verdier: likeverd og solidaritet. De som er funnet skyldige i terror-handlinger og de som beskytter dem, må bringes inn for en internasjonal domstol.
Gjennom aktiv innsats mot krig og terror og for fred og gode levekår for alle, får vi bukt med terror, hat og hevn; da først vil jordens befolkning sammen kunne støtte opp om å utvikle en bedre verden.
Styremøte i Norges Fredslag, 31.10.01
Eva Nordland, leder
Slik kan det internasjonale samfunn klart og tydelig velge
Tirsdag den 11. september 2001 ble en dag vi aldri vil glemme, en dag preget av sorg og depresjon. Norges Fredslag uttrykker sin dype medfølelse med det amerikanske folk, som er blitt offer for en grusomt og avsindig terror. Den sorg vi kjenner, har mange sider; den omfatter først ofrene, de som ble drept og lemlestet - og deres familier. Den omfatter også den sorg vi kjenner i katastrofens kjølvann; en ny tidsepoke males på veggen; nye typer teknologi og nye typer forbrytelser truer vår felles fremtid.
Vår tids teknologi gjør det mulig å bruke kaprede fly og sette inn selvmordsførere - eller slippe løs desperate aksjoner for å forgifte naturen ved bruk av kjemiske og biologiske våpen. Den nye teknologi kan anvendes av makter, i øst som i vest. Små grupper kan bygge globale nettverk og kreve det de vil, med trusler om terror, også bruk av atomvåpen, som det heter: "om nødvendig!"
Spørsmålet er: Hva kan verdens nasjoner og FN gjøre for å møte slike farer: gruppers nådeløse krig mot utvalgte "fiendegrupper" og "fiendenasjoner" i teknologiens tidsalder?
I mange tiår har fredsbevegelsen i USA og ellers i verden drøftet den voldsspiral som har bygget seg opp på planeten. For hver omdreining av en slik spiral, med nye angrep og ny krig, har den globale fattigdom økt. Vi ser også at i menneskenes iver etter å tilfredsstille stadig nye ønsker, forbruker et økende antall millioner mer av naturens ressurser enn planeten kan tåle.
Vitenskapsakademier verden over forteller om et overforbruk som truer naturen selv, samtidig som stadig flere millioner mennesker lever med et underforbruk som truer deres liv og helse. Her finner vi et grusomt trekk i vår tids voldsspiral, med økende hat, fortvilelse og desperasjon; foreldre ser sine barn dø av sult. Så kan angrep og vold oppleves som de fortviledes måter til å få til endringer - som et siste håp.
- Men hevn og gjengjeldelse kan aldri løse problemene; i stedet styrkes voldsspiralen; vår rike planet ødelegges; mennesket som art kan gå til grunne. I dag vet vi at intet land, verken USA eller noen annen nasjon, kan kjenne seg trygg. Håpet ligger i at vi tenker oss grundig om før nasjonene og FN griper til handling i dagens situasjon.
Kan vi tenke oss at året 2001 - etter det som hendte 11. september - ble det året da vi startet nedbygging av voldsspiralen på kloden? USA, med støtte av FN, kan stille som krav at personer som, ut fra et internasjonalt rettssystem, ansees som hovedmistenkte for udåden 11. september, pågripes og stilles for en internasjonal domstol, med rettigheter i samsvar med vårt felles rettsvesen. - Samtidig tar alle land beslutning om å styrke innsatsen mot fattigdom og for grunnleggende rettigheter for alle mennesker.