År 2000: FN-året for fredskultur

15. juni i år møtte en delegasjon fredsaktivister møtte stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl og varslet et krav om at Norge snarest bør opprette fred og konfliktløsning som fag på alle nivå i utdanningssektoren.

Anledningen var en overrekkelse av en samlet plan for fred, Haagagendaen for fred og rettferdighet for det 21. århundre. Denne er utarbeidet gjennom en pågående internasjonal kampanje, "Haagappellen for fred 1999".

Høydepunktet i denne kampanjen var en internasjonal konferanse i Haag i mai. Over 9000 personer fra hele verden deltok på dette historiske møtet som ble arrangert av frivillige organisasjoner for både det sivile samfunn og politikere.

År 2000 er vedtatt å være et internasjonalt FN-året for fredskultur. Dette kom i stand etter et intiativ bl. a. fra UNESCO.

Møtet på Stortinget markerte starten på et samarbeid med myndighetene for å få gjennomført de 50 punktene i Haagagendaen, og man har altså valgt trekke fram fredsutdanning som det første satsingområdet.

I løpet av samtalen delegasjonen hadde med Kolle Grøndahl uttrykte hun undring over at Norge ikke har slike utdanningstilbud og innrømmet at det rimer dårlig med det bildet vi liker å tro at andre har om oss, nemlig en nasjon av fredsskapere.

Fredsrådets Haagsekretariat har allerede en omfattende "stall" av kompetente lærere i freds- og konfliktstudier, både norske, som har måttet ta sin utdanning i utlandet, så vel som internasjonale kapasiteter. I tillegg er det også opprettet kontakt med eksisterende fagmiljø og det såkalte Mjøsutvalget som er i gang med å utrede muligheter for fredsstudier på universitetsnivå i Norge.

Norges Fredsråd

http://home.c2i.net/norpeace/

Til forsiden / Back to front
Epost: [email protected]
http://www.peacelink.nu

Delegasjonen hos stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl var ledet av Trond G. Rasmussen fra Norges Fredsråd som i over ett år har koordinert den norske satsingen på Haagappellen for Fred 1999.
Rasmussen forteller at mediemessig havnet Haagkonferansen bokstavlig talt i slagskyggen av Kosovokrigen, men at effektene av dette globale fredsmøtet kommer til å bli mer og mer synlig.
Ut av de over hundre norske deltagerne på konferansen i Haag i mai, er nå en arbeidsgruppe bestående av ca 20 personer i gang med å følge opp temaet fredsutdanning. Arbeidsgruppen ønsker å bruke tiden fram til neste år til å påvirke politikerne slik at dette faget blir tilgodesett på statsbudsjettet.

Fra den norske satsingen på Haagappellen for fred 1999 har norsk fredsbevegelse gjennomgått en fornying. Nye nettverk er skapt - ikke minst overfor ungdomsorganisasjoner. Av de som reiste fra Norge til Haagkonferansen var flertallet av unge, alt fra Redd Barna, sivile vernepliktige til studentorganisasjoner som SAIH og Studentforbundet.

Rasmussen ved Fredsrådets Haagsekretariat uttaler at overraskende mange ungdomsorganisasjoner er involvert i freds- og forsoningsarbeid gjennom sine internasjonale prosjekter. - Det er tydelig å se at de unge er inspirert av Norges vellykkede meglerengasjement, framfor alt i Midt-Østen, sier han, - og det er klart at mange som tidlig kommer i befatning med slike oppgaver gjennom engasjement i sine organisasjoner gjerne vil dyktiggjøre seg innen freds- og konfliktstudier. Norske myndigheter rekrutterer fra disse miljøene, men knapt noen har formell utdanning innen freds- og konfliktstudier.

Neste års fokus på fredskultur vil åpne for å se all vold i sammenheng. Vi har allerede på trappene samarbeid med sentre mot gatevold og vold i hjemmene, varsler Rasmussen. Å satse på fredsutdanning er det mest stategiske hvis vi skal klare å dyrke en fredskultur, og møtet med stortingspresidenten var en god start for vårt samarbeid om oppfølgingen etter Haagkonferansen, avslutter Rasmussen.